En helg rett vest

Denne helgen var for en gangs skyld avsatt til noe annet enn politikk. Min kusine Tora hadde nemlig invitert til konfirmasjon. Det var veldig koselig. Så da ble det baksetet i bil over Strynefjellet med mor og far. Bilturene i seg selv var ingen høydare- to ganger drøyt fem timer er ikke noen ønskesituasjon. Jeg begynner lett å kjede meg. Denne gangen var det jo også kjemisk fritt for småsøsken å plage også.. Men jeg klarte meg ganske bra, mamma sa at jeg var så snill at jeg kan få være med en annen gang også!

.

Men jeg kom på på vei tilbake at jeg hadde glemt å utnytte de gamle høydepunktene på bilturene. Moderns morbidturisme. I tillegg til Trollet på Hunderfossen, var det nemlig om å gjøre å få med seg det stedet mamma visste om en som hadde drukna i Hornindalsvatnet og det stedet der en tysk turist hadde gått over rekkverket for å ta bilde, men endte i døden.

.

Jaja- det var koselig likevel. Jeg fikk jo sett den artige delen av slekta, pluss et par barn av min kusine som jeg aldri har sett før ( altså barna, kusina mi har jeg sett før). I neste post skal jeg forklare hvorfor det ikke er noen fornærmelse mot Ekeberg-klanen at jeg kaller Gravdal-siden den artige.