Frem og tilbake er nesten like langt

Nå er det en stund siden sist. Men noen ganger trenger man å logge litt av. Men siden sist er det dramatiske ting som har skjedd. For dem som ikke har vært på Facebook og fått med seg de siste tiders komplikasjoner så kan jeg jo fortelle i korte trekk hva som skjedde!

.

Det hele begynte på torsdag da jeg skulle hjem på kommunestyremøte. Så skjer følgende i kronologisk rekkefølge:

.

14.30 Jeg kjøper togbillett på billettautomaten. Og går direkte til toget.

.

14.37 Toget forlater Oslo S

.

ca 14.49 Toget ankommer Lillestrøm og det er billettkontroll. Jeg finner ikke lommeboken min og konduktøren går ut for å vinke toget videre fra Lillestrøm.

.

14.52 en ny konduktør kommer forbi og jeg spør om de har funnet en lommebok og det har de ikke, så jeg ringer rundt for å få noen til å finne nummeret til banken.

.

14.58 jeg sperrer kortene mine.

.

16.56 ankommer Lillehammer, rett opp i kommunehuset for gruppediskusjon og kommunestyremøte.

.

Fredag: drar i banken for å bestille nytt Visa- og MasterCard. Bekrefter at jeg har sperret kortene mine og går til den andre skranken for å ta ut penger. Damen spør hvor mye jeg vil ha og jeg sier 2000. Hun svarer: Men vet du hva, så mye står det ikke her. Og jeg begynner å kjenne panikken i det jeg spør; hvor mye står det der da? Svar: 100 kroner. Vi ser på de siste transaksjonene og ser at kl 14.48 ble det tatt ut først 10 000 og så 9 900. Damen sier: trekk kølapp i den andre kassa, for nå trenger du hjelp!

.

Det viser seg at jeg må til politiet og anmelde saken og så tilbake til banken og sende reklamasjon på transaksjonene. Da jeg spør en annen hyggelig dame om hva som nå skjer, forklarer hun at jeg sannsynligvis får tilbake pengene mine, men hun kan ikke garantere noe. Det kan ta to dager eller to måneder, det vet hun ikke. Jammen godt jeg var hjemme hos mamma og pappa, som har lang erfaring med det å forsørge meg!

.

Jeg blir litt beroliget, men egentlig ikke så mye... Så er det helg og så er det pinse. På tirsdag som er første virkedag etter at klagen er levert, ringer telefonen min ca kl 11. Jeg sitter i møte og kan ikke ta den, men sjekker nummeret på 1985 og finner ut at det er fra DnBNor. Så jeg benytter første pause til å ringe opp. Tror du ikke at de har hurtigbehandlet saken og bestemt seg for å tilbakeføre alle pengene, minus en egenandel på 800 kroner. Det er banken sin det!!!

.

Det må jeg si- jeg vet jo at jeg ikke ar oppført meg helt på trynet, men det kan jeg ikke bevise. Jeg kan strengt tatt ikke bevise at jeg ikke har tatt ut de pengene selv. Men likevel velger banken å betale meg pengene mine tilbake uten å blunke. Det var en vanvittig lettelse- for jeg vet ikke helt hva jeg skulle ha gjort hvis de bare forsvant..

.

I går var jeg innom banken igjen for å ta ut penger og traff den samme dama som oppdaget at kontoen min var tom. så jeg fortalte henne at jeg hadde fått pengene mine tilbake. Da ble hun veldig glad, siden hun hadde "sett hvor fortvila jeg var forrige fredag".

.

Oppsummert kan du si at jeg har blitt en stor tilhenger av DnBNor. Så mye at jeg merket at jeg ble litt lei meg da jeg så en mann på nyhetene her en dag som ville saksøke dem..