Jeg har tidligere blogget om den egentlige grunnen til at jeg ser trash-tv. Kort oppsummert, fordi jeg liker å føle meg smartere og mer vellykket enn det de stakkars realitydeltakerne blir fremstilt som på tv. Jeg liker jo generelt å være best, det innrømmer jeg mer enn gjerne. Derfor kan jeg også gjerne innrømme at treningen min har en tilleggsmotivasjon rent utover at jeg plutselig og uforklarlig har fått lyst til å trene.
.Jeg har nemlig et ganske sterkt konkurranseinstinkt og en god del av det har jeg arvet fra min mor. Hun er av den oppfatning at hun er sprekere enn meg og jeg mener at hun tar feil. Det hele begynte med en sykkeltur for et par uker siden. Mamma er veldig dårlig på nedoverbakker, så jeg kjørte fra henne i begynnelsen og så ventet jeg nederst i bakken. Men så viste det seg at jeg hadde kjørt litt for langt og mamma hadde tatt av en annen vei. Jeg syklet veldig fort opp en bakke for å se om jeg så henne og så henne laaaangt der borte. Hun trodde jo at jeg lå langt forran, så hun prøvde å ta meg igjen. Da jeg endelig og anpusten klarte å ta henne igjen kom gullkornet: "Eg trur eg har en bedre sykkel enn deg, for eg e'kje sliten." Da ble jeg sur...
.Og nå skal vi ha en sykkelkonkurranse, for å finne ut hvem som er sprekest. Siden mamma har begynt å bli redd for at jeg faktisk er sprekere enn henne, holder hun hardt på at hun er kjappere enn meg opp trappene i hoppbakken. Jeg jobber med saken og stiller til konkurranse når jeg har trent nok!
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar