Ekebergklanen

I helgen lot jeg politikk være politikk og prioriterte slekta i stedet. Jeg har jo tidligere hevdet at Ekebergfamilien ikke er så sprut gærne som Gravdalslekta. Men Ekebergene har en ting som Gravdalene ikke har klart å komme opp med ennå, nemlig slektstreff. Det store Ekebergtreffet foregår annethvert år på gården Hyttemoen Austre hvor farmor og farfar bodde. Og der samles alle deres etterkommere barn, barnebarn og oldebarn med sine familier. I år kunne vi maksimalt vært 68 deltakere- det kom 65, så oppmøtet er det ingenting å si på.
.
Høydepunktene kommer selvsagt sirlig oppført i punkter:
.
1. Laget mitt vant både naturstien og "hvor på Hyttemoen er disse bildene tatt"-konkurransen. det var raust av de andre syns jeg. Men litt misfornøyd med at vi ikke klarte full pott på ordleken.
.
2. Ekebergs skal ha for at det er full innsats hele veien uansett hva vi driver med. Så da vi lekte "Bjørnen sover" av hensyn til de minste på søndagen, tok det helt av og store deler av slekta kunne observeres i fullt firsprang rundt låven for ikke å bli tatt av bjørnen.
.
3. Volleyball- mest for søskenbarna og her er konkurranse- og innsatsviljen upåklagelig, om ikke talentet er på samme nivå. Den siste bemerkningen gjelder meg spesielt, men jeg følte at jeg spilte meg opp i løpet av helgen. Ekstra artig er det når vi får med en gjeng tanter og onkler også.
.
4. Alle prioriterer Ekebergtreffet så høyt at vi trosser meget lave temperaturer og bøtter med nedbør og klemmer oss sammen under partyteltene og griller selv om det regner katter og hunder.
.
5. Humøret var på topp absolutt hele tiden. Til og med hos de aller minste.
.
6. Vi fikk slektshistorien i miniatyr og jeg må si at jeg har grenseløs respekt for farmor og farfar sin arbeidsvilje og hvordan de klarte å forsørge 9 barn ut fra et lite gårdsbruk.
.
7. Utrolig mange søte og morsomme unger i denne slekta.