Stakkars meg, stakkars meg altså. Jammen er det synd på meg. Og ikke bare litt heller. Her sitter jeg nesten helt alene hjemme på lørdagskvelden og trøster meg med en pose classic wokblanding. Og jeg spiser den ikke- den ligger på ankelen min. For se på bildet hvor hoven den høyre ankelen min er. Så der ligger den frosne wokblandingen for å bedre tingenes tilstand.I selvmedlidelseståka da jeg skrev dette innlegget første gang, glemte jeg å forklare hva som hadde skjedd. Jeg var nemlig ute på joggetur igjen og klarte å tråkke skikkelig over. Jeg velger å skylde på Birken. Ikke fordi de hadde noe med dette å gjøre direkte, men fordi det er greit å ha noen å skylde på. Dessuten var de irriterende mye i veien og hadde laget stiene i skogen ekstra glatte ved å sykle masse der.
Så jeg synes skrekkelig synd på meg selv, og sier som på TV-aksjonen og jeg oppfordrer alle andre til å gjøre det samme.
3 kommentarer:
Dette er ikke bra! Håper du slipper unna flate sko og krykker!
En fordel med sykkel er at du ikke tråkker over da..
Men håper foten kommer seg fort og synes synd på deg :)
Hehe- men jeg har skadet meg på sykkel før, men det har i grunnen begrenset seg til skrubbsår. Pluss en veldig stygg nestenulykke da jeg stupte over styret.
Men takk for sympati!!
Legg inn en kommentar