Født for tidlig

Jeg irriterer meg kraftig over folk som stadig kommer for sent til avtaler og som virker som om de er født et kvarter for sent og aldri har klart å ta igjen forsinkelsen. Men denne sommeren hvor jeg har bodd hjemme i heimen, så har jeg kommet på at jeg godt kan irritere meg litt over dem som alltid er tidlig ute også. Jeg liker best å være akkurat på tida, mens mine foreldre tilhører de sistnevnte.
.
De er sånne irriterende a-mennesker som bare ligger og venter på å få stå opp om morgenen. De er så gira på å komme i gang med dagen at man kan bli stressa av mindre. Jeg husker da jeg gikk på videregående og pendla til Gjøvik. Det hendte at både jeg og mamma sto opp likt sånn i 06-tiden. Jeg regner ikke meg selv for å være spesielt morgengretten, men intens skravling før kl 06.30 driver jeg ikke med. Pappa har det også med å begynne med vedkløving og lignende kl 09.00 lørdag morgen, for da mener han at folk burde ha stått opp "hvis de skal få noe ut av dagen".
.
De liker å være tidlig ute når de har avtaler også. En halvtime før de strengt tatt behøver å dra, står de nesten og gnager i tapeten fordi jeg ikke er klar. I går da jeg skulle være på Gjøvik og stå på stand kl 11 og mamma og pappa skulle være her på Lillehammer til samme tid, så tror jeg faktisk at vi var klare til å dra omtrent på likt.
.
Jeg mener også å huske fra jeg var mindre at det hendte ikke så rent sjelden at vi ankom formidagsgudstjensten på søndagene samtidig med dem som kom for å låse opp..