Hilde rydder i verden

Flyttemelding

2009-10-31T23:28:00.003+01:00

Sånn da har jeg pakket flyttelasset med innlegg og kommentarer og flyttet det hele til www.hilderydder.wordpress.com Som et ledd i å rydde litt i min egen blogging!

Spytt ut- jeg trenger info!

2009-10-26T13:08:00.002+01:00

Hei dere ivrige og hjelpsomme lesere av denne bloggen. Nå er det på tide at dere bidrar litt. Jeg må nå begynne å lande litt på hvor jeg skal gjøre feltarbeidet til masteroppgaven min. Så jeg trenger å høre hvilket museum dere har vært på hvor dere har tatt i bruk flest sanser. Hvor har dere smakt, luktet og tatt på historien, eller i alle fall formidlingen av den?

Jeg tar i mot tips fra fjern og nær, jeg blir ikke så lei meg hvis jeg kan få en anledning til å søke reisestipend og studere noe litt utenfor landets grenser heller. Så her er det bare å ramse opp det dere kommer på! De beste forslagene vil muligens bli premiert på finurlig vis.

Min egen strandsone

2009-10-23T10:43:00.002+02:00

I vår dro hele familien min til Hellas, uten meg. Det syns jeg var veldig greit, for jeg var i Roma i stedet på omtrent samme tid. Det viste seg at også min familie syntes at dette var en veldig grei ordning, for mamma har flere ganger etterpå sagt at hun var glad for at jeg ikke var med. For da mener hun at det hadde skjedd, det som alltid skjer. Det som skjer når jeg har vært på en strand i mer enn en time. Jeg begynner å kjede meg. Og når jeg begynner å kjede meg, så begynner jeg å mase. I fjor sommer ble dette løst ved at jeg fikk et quiz- og kryssordblad og beskjed om å slappe av og ellers holde kjeft (ikke med de ordene, men meningen var ikke til å ta feil av).

Nå har jeg nesten slutta med politikk, det har snart gått en uke og jeg kjenner at jeg snart begynner å kjede meg. Veldig! Sånn at jeg snart blir stressa fordi jeg er rastløs. Ikke fordi jeg ikke klarer å finne ting å fylle tiden med. Men jeg tror det handler om mangel på action, utfordringer og tempo. Det aner meg at dette bare er begynnelsen på problematikken og konkluderer med at jeg har havnet inn i en strandsone i livet.

Og så er det selvsagt lov til å komme med berettiget kritikk mot min klaging og spørre om jeg noen gang blir fornøyd, enten har jeg for mye eller for lite å gjøre. Da er svaret nei, jeg blir ikke fornøyd. Jeg er en hai- alltid på vei fremover. Ingen ting blir noen gang optimalt, det er alltid mulig å finne bedre løsninger. Sier fra når jeg nærmer meg noe!

Det er nok bare en pause

2009-10-20T22:25:00.002+02:00

Jeg tror nok jeg kan ha skremt en del mennesker med mitt generelt labre humør og grining den siste uka, for jeg har fått en del urolige telefoner og smser med spørsmål om hvordan jeg har det. Jeg kan berolige dere alle med at jeg har det bra. Det ble felt en del tårer på landsmøtet, men det skulle da virkelig bare mangle. I KrFU finnes det så mange fantastiske mennesker som jeg er veldig glad i og jeg har lært og opplevd masse. Da er det ikke bare bare å trekke seg ut. Men jeg har jo ikke forlatt KrFU. Jeg har bare tatt en pause, så får vi se hvor lenge den varer. Jeg kjenner på meg at det ikke kommer til å ta så lang tid før jeg begynner å kjede meg skikkelig.

Men landsmøtet var også fylt av politiske høydepunkter. Vi vedtok for første gang av to nødvendige å endre den såkalte beskyttelsespragrafen. Hvis neste landsmøte er like tøffe, så kan vi endelig få en reell debatt om hvordan vår paragraf 2 i lovene skal utformes. Jeg tror det er på tide å erstatte bekjennelsesparagrafen med en lojalitetsparagraf og gleder meg til å få muligheten til å ta den debatten for å komme frem til en løsning som gjør at vi tar vare på alles engasjement i og for KrFU. Vi har også valgt et mangfoldig og kompetent sentralstyre som jeg har store forventninger til i året som kommer.

Men mest av alt er jeg jo glad for at KrFU med et sterkt overveldende flertall vedtok at vi fortsatt er tilhengere av monarkiet. Jeg og Catti har jo en ambisjon om å lage et ukeblad som utelukkende skal handle om kongestoff og da hadde det vært kjedelig om monarkiet ble avskaffet før vi kom så langt, nå som jeg har god tid og alt!

Jeg vil være en sånn hai som kan ta pauser

2009-10-14T18:54:00.002+02:00

Forrige post var i grunnen ganske triste greier, men like fullt et helt en god beskrivelse av hvordan de siste dagene har vært. Men jeg er litt som en hai- ikke fordi jeg er glad i å bite fra meg. Men på grunn av noe jeg har lest i Donald, nemlig at haien må bevege seg fremover hele tiden, hvis den slutter med det så dør den. Jeg har som en av mine leveregler at jeg nekter å bruke energi på å angre på ting. Jeg orker ikke å bruke energien min på sånt som jeg ikke kan endre likevel. Det betyr ikke at jeg alltid mener at jeg gjør riktige valg eller alltid gjør det som er rett. Men jeg velger å se på det som erfaringer som bringer meg fremover.
.
Jeg angrer ikke på at jeg sa nei til gjenvalg i KrFU, for på det tidspunktet jeg gjorde det så var det det rette valget. Men jeg vil ikke være en sånn hai som beveger seg fremover uten å tenke over det som skjer. Noen ganger må man ta en pause og noen ganger må man ta seg tid til å kjenne på at ting ikke føles helt bra. Men når man er ferdig med å kjenne på det, så må man fortsette å bevege seg fremover og finne nye muligheter. I alle fall ikke sitte fast i ting som kunne eller burde ha vært.
.
Jeg har i de siste dagene jobbet litt med meg selv- tvunget meg selv til å tenke igjennom de mest ubehagelige tankene. Rett og slett slengt meg selv ut på dypt vann og tvunget meg til å svømme i land og komme over det. Så nå får vi se hvilken retning det tar!

Og oppe i hodet blåser det kuling i kastene

2009-10-12T10:16:00.002+02:00

Da er jeg inne i en av historiens kjipeste uker. Dette er min siste uke som nestleder i KrFU og hvis noen lurer på om jeg tar det fint, så er vel svaret et rungende nei. Mandag 19. oktober er en merkedag på et særs negativt sett. Fra da av så er jeg nesten ikke politiker lenger. Fra å være nesten heldøgnspolitiker vil jeg da være en pendlende kommunestyrepolitiker. Det er ikke så gøy.
.
Jeg har i det siste året vært veldig opptatt av at jeg ikke er politiker, men at jeg er meg og driver med politikk. Jeg trodde jeg begynte å få litt kontroll på det der, men det har jeg nok ikke. Det siste jeg tenker på før jeg sovner om kvelden og det første jeg tenker på når jeg våkner er at jeg skal slutte i KrFU og at jeg ikke syns at det er noe greit. Jeg blir litt kvalm av tanken på mandag 19. oktober. Og lurer på hvor mange pakker med Kleenex som må til for å komme meg gjennom landsmøtet til helgen. Nå skal jeg så og si slutte med det som jeg syns er aller mest gøy og aller mest inspirerende og engasjerende av alt.

Så nå må jeg begynne å finne ut hva man gjør når man har fritid og fri i helgene og alt sånt. Tror jeg tar det tirsdag 20... Tror jeg må finne noe nytt å engasjere meg i. Lurer foreløpig veldig på hva det blir og sier fra når jeg har funnet det ut!

Var alt bedre før?

2009-09-29T19:46:00.002+02:00

problemstilling: Var alt bedre før?

Svar: Noe, men slett ikke alt.

Utdyping: I dag har jeg kjørt tog. Dessverre er alltid 09.37-toget fra Oslo sånne gamle tog. Jeg liker dem i grunnen ikke. De bråker mer og dessuten lukter det gammelt tog der inne. Men i dag oppdaget jeg at de har noe for seg også. Det er mye mer plass mellom setene og selve setet er rett. Det er veldig viktig hvis man har lyst til å ligger på tvers over to seter som jeg hadde i dag. I de nye togene er det bare ubehagelig og vondt. I de rette setene ligger man ganske godt. Dessuten har de gamle togene justerbar pute.

Konklusjon: togene lukter bedre og er finere i dag, men setene var rette og behagelige før. Vanskelig å si om utviklingen går i rett retning i grunnen. Jeg velger å konkludere med at NSB fremdeles har litt av hvert å jobbe med.

Mythbusters på lavt nivå

2009-09-21T23:02:00.002+02:00

På lørdagen var jeg og Silje Carina friske og kjernesunne. Så vi gikk tur fra Sognsvann til Ullevålseter og tilbake. På veien gikk vi forbi noen maurtuer, og Silje Carina var som vanlig veldig ivrig på å studere naturen på nært hold, så vi så litt på dem. Jeg lanserte et funfact som jeg mener å ha hørt, nemlig at hvis du tar en maur fra en tue og slipper den opp i en annen, så vil de som bor i tua, straks gå til angrep og ta livet av inntrengeren. Dette syntes vi var verdt et forsøk. Så i ren mythbuster-stil (mitt yndlingsprogram på Discovery) tok vi en maur, slapp den i nabotua og observerte. Men det skjedde ikke så mye. Det ble etterhvert litt vanskelig å holde styr på hvilken maur som var "vår mann", men ingen av dem jeg og Silje så på ble drept.

Kanskje hadde denne tua særskilt god integreringspolitikk? Kanskje ser de på nye medmaur som bidrag til arbeidslaget og som medbyggere av deres egen velferdsstat? Eller ville resultatet ha blitt et annet hvis vi hadde tatt en maur med en annen farge fra en tue langt borte? Det er jo klart at det kanskje ikke er en stor integrerings- og toleransebragd å ta til seg en arbeidsmaur av samme utseende og språkkultur fra nabotua. Tror maurene og deres integreringspolitikk må forskes mer på!

Åpen høring

2009-09-17T20:38:00.002+02:00

I dag har jeg hatt min første mulighetsdag. Jeg har nå sluttet over deppe over stemmer og mandater som falt i går. Jeg ser fremover og lurer på hva jeg skal finne på nå. Hva er det egentlig jeg har lyst til? Det jeg har funnet ut, er at jeg tenker best i selskap med andre. Jeg tar selvsagt konsekvensen av det og legger nå livet mitt ut på åpen høring. Det er nå bare å melde seg som meningsberettiget over en kopp kaffe! Jeg tar i mot alle tips og råd, men forbeholder meg retten til å trekke alle endelige konklusjoner på egen hånd!

For å sitere min store helt

2009-09-16T23:17:00.003+02:00

Han som alltid har ordene du leter etter. Det var Bente som satte meg på sporet. I dag er siste deppedag (selv om det har vært veldig lite depping) og fra i morgen er det bare fremtid og muligheter jeg fokuserer på. Da har jo min kjære Bjørnson et dikt som passer fantastisk godt til situasjonen. Les hele- for det blir bare bedre og bedre utover i versene, se på det som dagens kulturelle karamell!

.
LØFT DIT HOVED!
Løft dit hoved, du raske gut!

om et håb eller to blev brudt,

blinker et nyt i dit øje,

straks det får glans af det høje!

.
Løft dit hoved og se dig om,

noget er der, som roper: kom! -
noget med tusende tunger,

som om frejdighed sjunger.

Løft dit hoved, ti i dig selv

blåner også et udstrakt hvælv,

hvor der med harper klinger,

jubler, toner og svinger.
.
Løft dit hoved og sjung det ud,

aldrig kuer du vårens skud;

hvor der er gærende kræfter,

skyder det året efter.

Løft dit hoved og tag din dåb

af det høje, strålende håb,

som over verden hvælver

og i hver livsgnist skælver.

Sånn jeg føler det nå

2009-09-15T21:52:00.002+02:00

Dagen i dag har vært underlig. I går var jeg først veldig rolig, så veldig spent, så litt i sjokk over at KrF så ut til å gjøre et dårlig valg, så ble det spennende fordi jeg på et tidspunkt lå inne med utjevningsmandat og så ble det bare tomhet og sjokk igjen.

I dag har vi på en måte våknet opp til virkeligheten. Den er ikke så artig. Det siste jeg gjorde før jeg la meg i går var å snakke med Oppland Arbeiderblad kl 01.30 og jeg våknet av noen smser fra tidlig morgen i dag. Sånn litt før 10 snakket jeg med Vårt Land og har egentlig sittet på telefon med jevne mellomrom hele dagen. Men jeg har ikke så innmari mye på hjertet og jeg er ikke så ivrig på å gjenta de samme frasene. Jeg har det greit. Jeg var forberedt på denne situasjonen for min egen del. Og jeg tar dette greit. Men jeg er vledig lei meg på vegne av partiet. Nå må vi ta ubehagelige budsjettrunder, vi må ta en tøff evalueringsrunde. Dette blir ikke gøy, men vi kan forhåpentligvis komme styrket ut av det.

Dette er ingen god dag, valgresultatet er ikke bra. Det er lov til å være sinna, skuffa og litt bitter. Selvsagt skal man det. Vi har alle lagt all vår energi og innsats i dette og så lykkes vi ikke. Vi snubler hardt og brutalt på oppløpssiden. Det er ikke gøy.

Men det betyr ikke at jeg sitter hjemme og griner. Jeg er bare litt tom. Jeg trenger litt pusterom og litt tid til å tenke. Men jeg er ikke utslitt, jeg ser ikke bakover. Jeg ser fremover og jeg har ikke mistet humøret. Jeg gidder ikke å gi opp, det er for pyser. Men det er lov til å ta en pustepause.

Hanenapping og bursdagsgaver

2009-09-13T20:25:00.002+02:00

Kom på noe artig fra gårsdagens stand som jeg glemte å fortelle i går. I det ene buret hadde vi jo en hane og to høns. Mens jeg sto der og kikket litt på ungene som var opptatt av dyra, så så jeg en gutt på ca 6 år som nappa hanen ganske hardt i halefjærene. Jeg sa selvsagt ganske hardt fra om at det ikke var lov. Gutten reagerte med litt overraskelse og ganske stor ro og spurte hvorfor han ikke fikk lov til å dra den i halefjærene. Jeg svarte jo at det var vondt for hanen, før han kom med sin siste kommentar: Jo, men jeg hadde jo ikke prøvd det før. Jeg har jo stor sans for at han er nysgjerrig på å prøve nye ting og det var helt tydelig ikke gjort med ond hensikt. Så vi ble enige om at siden han nå hadde prøvd å dra en hane i halefjærene, så trengte han ikke å gjøre det en gang til.

Og så var det det med bursdag. Jeg kom plutselig på at jeg har bursdag på torsdag. Det hadde jeg i grunnen ikke tenkt på før Henriette minnet meg på det i dag. For dem som kunne finne på å markere dagen min på noen som helst måte, så kan jeg si at jeg bare ønsker meg en ting til bursdagen min og den er helt gratis- en stemme til KrF. Mulig jeg burde ønske meg fred i verden også, men jeg mener at får vi tilstrekkelig med KrF-politikk, så kan det bli en ordning med det også. Hvis dere skulle ha noe behov for å lese mer om mine politiske ytringer, så anbefaler jeg KrF-bloggen min. På forhånd takk for presangene :)

Siste dag på stand

2009-09-12T19:18:00.003+02:00

I dag var det siste dag på stand. Jeg har vært på Gjøvik på frivillighetens dag. Det var den mest kreative standen jeg har vært på. Gjøvik KrF hadde bytta ut de tradisjonelle vaflene med; kjøring med hest og vogn, og klapping av esel, sau, geit, kanin og høns. I tillegg til en diger hund som het Poker. Han var en bra hund. Men det gjorde jo at vi ble veldig populære, særlig blant de små. Ti poeng til Gjøvik KrF for kreativ og koselig stand! Og 15 poeng til Poker for tålmodigheten.

Klarer ikke å rydde før alt er klart

2009-09-11T18:06:00.002+02:00

Nå har jeg begynt å pakke kofferten med tanke på å endelig komme tilbake til Oslo. Nå er alt litt rart- i følge enkelte meningsmålinger kan jeg forberede meg på fire år som folkevalgt for å styre landet. Fire år med rydding på nasjonalt nivå altså. Hvis ikke så må jeg begynne litt seriøs rydding i livet mitt på tirsdag.
.
Vanskelig å si hva som skjer. Bortsett fra at alle muligheter fortsatt er åpne. Så i mellomtiden utsetter jeg å rydde i verden og oppfordrer dere alle til å stemme på KrF og få en venn til å gjøre det samme. Det kan være den store forskjellen!

Tror nok ikke at de vet det

2009-09-10T23:40:00.003+02:00

Nå syns jeg det begynner å bli nok valgkamp. Jeg begynner i grunnen å bli ganske sliten av dette her, så da passer det bra at det bare er et par dager igjen. For det er ikke til å komme utenom at valgkamp er ganske hard jobbing og ganske stressende. Jeg har spist, sovet og jobbet valgkamp nå i 6 uker minst. Man kan jo bli gal av mindre.
.
Men nettopp derfor er det en del kjente og ukjente mennesker som jeg skylder en stor takk. Det er til dem som plutselig kommer på å sende en hyggelig og oppmuntrende sms, eller som sier noen gode ord i forbifarten. Det varmer virkelig midt i alt stresset og presset og kaoset. Som for eksempel her en lørdag jeg sto på stand og snakket med en eller annen. Plutselig var det noen som prikket meg på ryggen- jeg snudde meg og så rett på en dame jeg aldri har sett før som sa;
Jeg vil bare si at du er veldig, veldig flink- lykke til!
.
Så jeg ville bare benytte anledningen til å si tusen takk- det betyr mer enn dere tror!

Født for tidlig

2009-09-06T20:18:00.002+02:00

Jeg irriterer meg kraftig over folk som stadig kommer for sent til avtaler og som virker som om de er født et kvarter for sent og aldri har klart å ta igjen forsinkelsen. Men denne sommeren hvor jeg har bodd hjemme i heimen, så har jeg kommet på at jeg godt kan irritere meg litt over dem som alltid er tidlig ute også. Jeg liker best å være akkurat på tida, mens mine foreldre tilhører de sistnevnte.
.
De er sånne irriterende a-mennesker som bare ligger og venter på å få stå opp om morgenen. De er så gira på å komme i gang med dagen at man kan bli stressa av mindre. Jeg husker da jeg gikk på videregående og pendla til Gjøvik. Det hendte at både jeg og mamma sto opp likt sånn i 06-tiden. Jeg regner ikke meg selv for å være spesielt morgengretten, men intens skravling før kl 06.30 driver jeg ikke med. Pappa har det også med å begynne med vedkløving og lignende kl 09.00 lørdag morgen, for da mener han at folk burde ha stått opp "hvis de skal få noe ut av dagen".
.
De liker å være tidlig ute når de har avtaler også. En halvtime før de strengt tatt behøver å dra, står de nesten og gnager i tapeten fordi jeg ikke er klar. I går da jeg skulle være på Gjøvik og stå på stand kl 11 og mamma og pappa skulle være her på Lillehammer til samme tid, så tror jeg faktisk at vi var klare til å dra omtrent på likt.
.
Jeg mener også å huske fra jeg var mindre at det hendte ikke så rent sjelden at vi ankom formidagsgudstjensten på søndagene samtidig med dem som kom for å låse opp..

Heldigvis bare nesten

2009-09-04T20:47:00.003+02:00

Ankelen min begynner å bli ganske bra selv om jeg går fortsatt med bandasje. Men i dag holdt jeg på å dra på meg en skikkelig pensjonistskade. Det er vel i grunnen bare folk over 90 som sklir i dusjen og brekker lårhalsen, men i dag holdt det på og skje. Det er ikke så rart i grunnen.
.
For jeg vil si at det er normalt å hoppe litt når man står i dusjen og tror at man er helt alene i hele huset helt til noen plutselig stikker hodet inn og sier med skarp stemme: Det e bare meg!
.
Det at mamma hadde glemt nøklene sine holdt på å koste meg lårhalsen. Men jeg har nerver av stål og klarte meg uten skader.

Jeg gjør som på TV-aksjonen

2009-08-29T22:05:00.003+02:00

Stakkars meg, stakkars meg altså. Jammen er det synd på meg. Og ikke bare litt heller. Her sitter jeg nesten helt alene hjemme på lørdagskvelden og trøster meg med en pose classic wokblanding. Og jeg spiser den ikke- den ligger på ankelen min. For se på bildet hvor hoven den høyre ankelen min er. Så der ligger den frosne wokblandingen for å bedre tingenes tilstand.

I selvmedlidelseståka da jeg skrev dette innlegget første gang, glemte jeg å forklare hva som hadde skjedd. Jeg var nemlig ute på joggetur igjen og klarte å tråkke skikkelig over. Jeg velger å skylde på Birken. Ikke fordi de hadde noe med dette å gjøre direkte, men fordi det er greit å ha noen å skylde på. Dessuten var de irriterende mye i veien og hadde laget stiene i skogen ekstra glatte ved å sykle masse der.

Så jeg synes skrekkelig synd på meg selv, og sier som på TV-aksjonen og jeg oppfordrer alle andre til å gjøre det samme.

Det er noen som vet å gjøre seg populære!

2009-08-29T18:03:00.003+02:00

Valgkamp er travelt, men jammen er det gøy også! Og det er noen som vet å lage lyspunkter i en travel hverdag. Denne uken er det to som har stukket seg ut. De første er KrFs lokallag i Nord-Gudbrandsdalen som jeg besøkte denne uka. Etter at jeg hadde vært sammen med dem på et medlemsarrangement, fikk jeg koppen på bildet med påskriften Super Hilde. KrFere er jo søøøøøte da!

Den andre har jeg bare fått referert på sms og det var mamman til Kjersti. Kjersti hadde nemlig snakket på telefon med sin mor, som igjen hadde sett meg i Oppland Arbeiderblad. Og hun hadde i følge Kjersti sagt følgende: A Hilde har jo vørti så slank! Det kæn da itta vara mer hæll halvparten att ta a!

Jeg har alltid likt mamman til Kjersti spesielt nå, merker jeg!

Det er bare det vi gjør

2009-08-23T22:10:00.003+02:00

For noen dager siden ble jeg og Anne Lise intervjuet av Oppland Arbeiderblad (saken har ikke blitt trykket ennå). selve saken handler om at vi er bestevenninner på tross av at vi er aktive i hvert vårt parti. Et av spørsmålene journalisten lurte veldig på var: hva gjør dere sammen egentlig?

Deter veldig enkelt. Og vi avslørte det glatt; vi skravler og drikker te. Men det virket ikke som om journalisten var helt fornøyd med svaret- Ja men hva gjør dere? Velvel- når man skravler så mye som vi så er det å få kvælva i seg en tekopp eller to faktisk ganske godt gjort. Noe jeg tipper Ole Christian vil skrive under på.

Jeg kom til å tenke litt over dette i dag, da jeg var på besøk hos en tidligere kollega og nåværende venninne, Norunn. Jeg har ikke sett Norunn på veldig lenge, men jammen gikk skravla jevnt og trutt- som det bør gjøre når gode venninner møtes!

Ekebergklanen

2009-08-18T11:00:00.002+02:00

I helgen lot jeg politikk være politikk og prioriterte slekta i stedet. Jeg har jo tidligere hevdet at Ekebergfamilien ikke er så sprut gærne som Gravdalslekta. Men Ekebergene har en ting som Gravdalene ikke har klart å komme opp med ennå, nemlig slektstreff. Det store Ekebergtreffet foregår annethvert år på gården Hyttemoen Austre hvor farmor og farfar bodde. Og der samles alle deres etterkommere barn, barnebarn og oldebarn med sine familier. I år kunne vi maksimalt vært 68 deltakere- det kom 65, så oppmøtet er det ingenting å si på.
.
Høydepunktene kommer selvsagt sirlig oppført i punkter:
.
1. Laget mitt vant både naturstien og "hvor på Hyttemoen er disse bildene tatt"-konkurransen. det var raust av de andre syns jeg. Men litt misfornøyd med at vi ikke klarte full pott på ordleken.
.
2. Ekebergs skal ha for at det er full innsats hele veien uansett hva vi driver med. Så da vi lekte "Bjørnen sover" av hensyn til de minste på søndagen, tok det helt av og store deler av slekta kunne observeres i fullt firsprang rundt låven for ikke å bli tatt av bjørnen.
.
3. Volleyball- mest for søskenbarna og her er konkurranse- og innsatsviljen upåklagelig, om ikke talentet er på samme nivå. Den siste bemerkningen gjelder meg spesielt, men jeg følte at jeg spilte meg opp i løpet av helgen. Ekstra artig er det når vi får med en gjeng tanter og onkler også.
.
4. Alle prioriterer Ekebergtreffet så høyt at vi trosser meget lave temperaturer og bøtter med nedbør og klemmer oss sammen under partyteltene og griller selv om det regner katter og hunder.
.
5. Humøret var på topp absolutt hele tiden. Til og med hos de aller minste.
.
6. Vi fikk slektshistorien i miniatyr og jeg må si at jeg har grenseløs respekt for farmor og farfar sin arbeidsvilje og hvordan de klarte å forsørge 9 barn ut fra et lite gårdsbruk.
.
7. Utrolig mange søte og morsomme unger i denne slekta.

Ikke mindre enn genial

2009-08-13T20:50:00.003+02:00

I går var jeg en tur på Gjøvik og besøkte selvsagt både Anne Lise, Ole Christian og Ada Sofie. Og jeg må si at jeg ble voldsomt entusiastisk. Det kunne ha skyldtes at det ser ut som jeg og Anne Lise får lørdagsportrett i OA. Det kunne ha skyldtes at Ole Christian hadde maten klar da vi kom hjem. Men nok en gang var det bøtteknotten i familien Foss Fredlund som fremkalte størst entusiasme.

Da vi kom hjem fra barnehagen viste nemlig Ada Sofie meg trillebåra si og forklarte at den var rød og gul. Oppi den lå det masse kongler og det avgjorde hun straks at var rotete! Og da jeg spurte om det var rotete at konglene lå oppi trillebåra, kunne Anne Lise forklare at det skyldtes at Ada Sofie liker at konglene ligger på rekke. For en unge!! Men det stopper ikke der.

Da vi kom inn ville knøttet gjerne pusle puslespill. Det ble jeg jo selvsagt med på. Jeg merker sterke tendenser til at vesla er i ferd med å bli en rydder og jeg liker det jeg ser!!!

Syng og lek med Hilde

2009-08-09T23:06:00.002+02:00

Nå er jeg en liten tur innom Oslo, etter en fantastisk sommerleir med KrFU. Jeg tror jeg har satt spor etter meg på sommerleiren først og fremst på grunn av to ting. Den ene var min rolle som HMS-ansvarlig, hvor jeg satte mye inn på å holde svineinfluensaen unna. Det klarte vi heldigvis.

Men mitt personlige, uovertrufne høydepunkt var min egen workshop i grunnleggende vokalteknikk. Kanskje ikke noe man tenker at tar helt av på en politisk sommerleir. Men jeg var i grunnen ganske ivrig på at dette skulle bli en suksess, særlig fordi jeg merket at ingen andre hadde så stor tro på dette. Jeg jobbet derfor intenst med å markedsføre eventen som jeg gav navet: Syng og lek med Hilde. Og for å bruke hele markedsføringsregisteret, måtte jeg dessverre snakke konkurrenten litt ned. Konkurrenten var et foredrag om ideologi for viderekommende av min tidligere sjef Erik. Så da ble undertittelen på mitt seminar: Gøyere enn ideologi i alle fall!

Med hjelp av et par ivrige ververe klarte jeg å få hele 25 deltakere på mitt seminar og stemningen sto i taket. (Erik fikk ca 20 og en liten håndfull valgte bannermaling og aksjonskurs med en eller annen fra sosialistisk ungdom) Alle på mitt kurs fikk stor applaus bare for å komme inn døra og jeg hadde min fulle hyre med å holde styr på de 25 snakke- og syngeglade. Vi jobbet litt med stemmebruk og sangteknikk og så jobbet vi litt med enkelt kormateriale i 1,5 timer. Stemningen var om mulig ennå bedre da vi var ferdige og jeg kom ut i gangen senere på kvelden til tonene av sangen om reven og rotta og grisen og skjønte at jeg hadde gjort en bra jobb.

Herlig gjeng!!! Dette beviser at litt folkemusikk og godt humør til og med kan få politiske nerder til å gå i taket av entusiasme. Jeg ble dessverre helt utslitt av eventen, ellers skulle jeg sterkt vurdert å blir musikklærer!

Viktig melding, lytt på radio.

2009-08-06T12:39:00.004+02:00

Jeg tror jeg skal benytte hele denne bloggposten til å rope et stort og rungende hurra for KrFUs medlemskonsulent og informasjonssekretær Torstein Nordahl som har fått i gang KrFM, altså leirradio på KrFUs sommerleir. Jeg har faktisk gledet meg til å høre leirradio hele sommeren. Og nå får jeg endelig lov. Og jammen lever det ikke opp til forventningene også. Morsomt, innholdsrikt og profesjonelt. I går ikk jeg til og med være med på sending og presentere fasit fra natursti/politiker/kongehus/KrFU-quizen til meg og Ruth Ingeborg. Veldig, veldig, veldig artig!!

Og jeg gleder meg mest av alt til i morgen da jeg skal få være morgengjesp(gjest) kl 08.30. Hurra for KrFM, KrFUs leirradio på lokal frekvens 104,6 nær Grimstad!!

Et spill og du er hekta

2009-08-03T14:36:00.002+02:00

Endelig er dagen her, dagen som min svoger blant mange andre har ventet spent på. Dagen for relanseringen av www.kulehoder.no . Nettspillet med det fengende slagordet: Skyt en politiker!

Hodet mitt er nok en gang plassert i kanonen og jeg har foreløpig gjort meg følgende erfaringer.

1. Jeg syns spillet er gøy.

2. Jeg syns det er aller mest gøy å skyte med kanonkulen med bilde av meg selv på. Enkel som jeg er!

3. Jeg syns at kula til Inger Lise har en sterk tendens til å gjøre det bedre enn de andre kulene. Har Inger Lise bestukket spillmakerne??

Gå inn og spill du også, det eneste du risikerer er å vinne en I-pod touch.

Ferien er finito

2009-07-31T22:01:00.002+02:00

I dag har jeg debattert høyere utdanning og forskning med kunnskapsministeren, Odd Einar Dørum og Ine Marie Eriksen Søreide blant annet på sommerkonferansen til Studentenes landsforbund. Dette var den siste feriedagen min, så fra og med i morgen er jeg ansatt for å drive valgkamp for KrF. Det blir stas.

Men da er det jo på tide å komme med noen oppsummeringer eller lignende. Denne gangen er listen min bare på to punkter og den er av høyst materiell art.

Jeg har to ting jeg har likt spesielt godt i sommer.

1. Hengestolen min, innkjøpt fra Ålehns for 350,- Den har jeg hengt i et epletre i hagen. Jeg har dessverre ikke fått hengt så mye i den som jeg hadde håpet. Men satser på å bruke den i ledige stunder under valgkampen for å klekke ut noen gode politiske ideer!

2. Boka: >"Våre venner kinesarane" av Are Kalvø. En genial bok fra en genial mann, verken mer eller mindre. Jeg har fnist, ledd og kost meg gjennom alle kinarestaurantbesøkene i boka. Boka er nemlig en lovprisning til det flerkulturelle Norge, praktisk gjennomført ved at Kalvø har besøkt en kinarestaurant i alle norske kommuner som har minst én slik. Siden Kalvø har skrevet veldig mange morsomme bøker, så tror jeg ikke jeg gidder å si at det er hans beste. Det er nok å si at den innfrir forventningene til Kalvø-kvalitet 100%

Tidene endrer seg

2009-07-30T13:54:00.004+02:00

Hadde nesten glemt at jeg fikk denne artige mailen fra en venninne som hadde bladd igjennom sine gamle skoledagbøker og funnet noen skriblerier fra meg. Som Kine skrev: Sitter hjemme på Lillehammer og går igjennom gamle skoledagbøker! Til stor glede fant jeg dette. Jeg tror muligens dette kan være fra din periode i livet hvor Marita ikke var din favorittperson..? Man kan ikke gjøre annet enn å le! :-)
.
Marita (min søster) lo godt da hun så det og jeg kan for sikkerhets skyld legge til at vi er veldig gode venner nå. Men mye kan tyde på at vi har hatt noen litt dårligere perioder også...
.
Siden det er litt vanskelig å se ut fra bildet hva det står, så skal jeg oversette alt under den stiplede linja.

Kjæreste: ---
Drømmekjæreste:---
Drømmehelt: Kine
Søsken: En liten dritt og Ingrid
Favoritthobby: lage ting
Favorittidsfordriv: erte Marita, lage ting.
Liker: Ace of Base
Liker IKKE: Teite gutter og Marita
Hva er det beste du vet: Og lage ting (tilgi gramatikken, jeg gikk fortsatt på første del av barneskolen)
Hva er det verste du vet: Gutter og Marita
Hvem er den kuleste du vet: Kine
Hva gleder deg mest: Og få besøk av Kine
Hva irriterer deg mest: Teite gutter

Den egentlige grunnen del 2

2009-07-29T23:46:00.003+02:00

Jeg har tidligere blogget om den egentlige grunnen til at jeg ser trash-tv. Kort oppsummert, fordi jeg liker å føle meg smartere og mer vellykket enn det de stakkars realitydeltakerne blir fremstilt som på tv. Jeg liker jo generelt å være best, det innrømmer jeg mer enn gjerne. Derfor kan jeg også gjerne innrømme at treningen min har en tilleggsmotivasjon rent utover at jeg plutselig og uforklarlig har fått lyst til å trene.

Jeg har nemlig et ganske sterkt konkurranseinstinkt og en god del av det har jeg arvet fra min mor. Hun er av den oppfatning at hun er sprekere enn meg og jeg mener at hun tar feil. Det hele begynte med en sykkeltur for et par uker siden. Mamma er veldig dårlig på nedoverbakker, så jeg kjørte fra henne i begynnelsen og så ventet jeg nederst i bakken. Men så viste det seg at jeg hadde kjørt litt for langt og mamma hadde tatt av en annen vei. Jeg syklet veldig fort opp en bakke for å se om jeg så henne og så henne laaaangt der borte. Hun trodde jo at jeg lå langt forran, så hun prøvde å ta meg igjen. Da jeg endelig og anpusten klarte å ta henne igjen kom gullkornet: "Eg trur eg har en bedre sykkel enn deg, for eg e'kje sliten." Da ble jeg sur...

Og nå skal vi ha en sykkelkonkurranse, for å finne ut hvem som er sprekest. Siden mamma har begynt å bli redd for at jeg faktisk er sprekere enn henne, holder hun hardt på at hun er kjappere enn meg opp trappene i hoppbakken. Jeg jobber med saken og stiller til konkurranse når jeg har trent nok!

Man kan ikke være flink til alt på en gang.

2009-07-27T14:39:00.002+02:00

En god stund nå har jeg vært veldig opptatt med å gjøre ingenting. Nå merker jeg at jeg at det blir stadig mindre tid til å gjøre ingenting. Men da blir det mer tid til å skryte litt. For jammen har jeg vært sporty i det siste! Jeg har faktisk trent de fem siste dagene, og hold dere fast jeg har til og med jogget!

Jeg har tidligere vært rimelig kritisk til joggere og det forbeholder jeg meg fortsatt retten til å være. Men jeg har nå oppdaget hvilke forutsetninger som skal til for at jeg skal synes at det er stas å jogge. Det er ulent terreng, skog og slak nedoverbakke. Og jeg sier ikke nei takk til eldre, mannlige tyske turister som kommenterer at jeg løper fort der inne i skogen. Han er nok den først og muligens også den siste som noen gang vil la seg imponere over mitt joggetempo. Men jeg tar det med!!

Idag skal jeg sjekke om tennisbanene her ute er brukbare igjen etter alt regnet i det siste.

Jeg har vært hos bestefar

2009-07-15T13:14:00.003+02:00

Og her kommer oppsummeringen, i punkter som seg hør og bør!

Jeg har gjort barske ting:

1. Jeg har båret trær, ganske mange trær faktisk.

2. Jeg har lært meg å bruke drill.

Jeg har gjort koselige ting:

1. Jeg har vært på Refviksanden og løpt i sanden sammen med min søster.

2. Jeg har vært på Kråkenes fyr og spist gode vafler sammen med noe familie.

3. Jeg har plukket blåbær, det var avsindig mye blåbær hos bestefar.

4. Jeg har besøkt mange mennesker jeg er i slekt med og lekt med barna deres.

5. Jeg har diskutert politikk med dem som ville høre på.

Jeg har gjort kulturelle ting:
1. Jeg var på en kirkekonsert med en tysk vokalgruppe, den var grei, verken mer eller mindre.

2. Jeg har vært og sett klosterruinene til Selje kloster og hørt om Santa Sunniva.

Dessuten har jeg gjort mye ingenting og kranglet litt med dem som var villige til det- der var min minste søster oftest frivillig..

Ny knusende kritikk av taktikken

2009-06-29T00:06:00.002+02:00

For et drøyt år siden kom jeg med knusende kritikk av sjekkeopplegget til Tor fra Brøttum. Dette kan dere lese på nytt eller evt for første gang, her og her . Men Tor fra Brøttum har jo ikke tatt ferie fra sms-knottinga bare fordi han har sluttet å fylle inboksen min med tåplige meldinger.

Dette kan GD (Gudbrandsdølen Dagningen) melde på lørdag, les her.

Jeg er jo ikke et menneske som bærer nag over tid. Så hvis Tor eller andre som også liker å sende sms til damer de ser i avisen vil ha noen tips, så skal de få dem helt gratis av meg.

1. Send en sms og skryt av det (politiske) budskapet de kommer med. Det er ikke irriterende fra første stund, men konstruktiv tilbakemelding. Hvis dere skal holde på med konstruktiv tilbakemelding over tid, så blir det slitsomt og det bør kuttes ut!

2. La det være.

Hvis ikke ideen faller inn under en av disse to kategoriene- la det være!!! Skriv heller en sms til noen du kjenner (det betyr at man har møtt dem, at de vet hvem du er, at du er lagret i telefonlista deres med ditt eget navn og ikke "plagsom fyr" i tilfelle du skulle være i tvil) og ta en kaffe med naboen. Det blir både kosligere for deg og for avisdamene.

Det vil ingen ende ta

2009-06-23T13:51:00.003+02:00

Her har du et nytt eksempel på temaet i forrige post, Ane.

Nå mottok jeg nettopp en infomail om at det skal markeres i lunsjen på fredag at jeg snart skal slutte i mitt vikariat på KrFs landskontor og nederst står det:

PS: Bevertningen overflødiggjør ikke den enkeltes vanlige brødskiver, kornblanding, grøt eller middagsrester fra dagen før. Fellestilbudet er kaldt, og av ernæringsmessig supplerende karakter.

Jeg syns at jeg er forbausende normal og folkelig ut fra forutsetningene!

Miljøskadd til tusen

2009-06-16T20:28:00.003+02:00

For en stund siden så jeg og Ane semifinalen i MGP sammen. jeg fikk til dels hard kritikk av Ane for å bruke et alt for lite folkelig språk. Jeg kan jo til dels skjønne hva hun mener. På et tidspunkt kom det nemlig en sang fra et eller annet øst-Europeisk land med tittelen "Trafikkork". Etter å ha hørt ca 15 sekunder av sangen, konkluderte jeg med at jeg ikke hadde noen videre tro på samferdselssangen. Da ble Ane ganske oppgitt...

Men det er ikke så rart at jeg oppfører meg sånn når man ser litt på folka jeg omgir meg med. I går hadde Ingrid bursdag og hun ønsket seg en sms på dagen. Jeg hadde en veldig lang dag og var ikke hjemme før rundt midnatt og kl 00.23 kom jeg på at jeg hadde glemt å sende Ingrid sms. Så jeg sendte henne sporenstreks en hjertelig og velfortjent sms og forsikret at selv om jeg kom på det 23 minutter for sent er hun en av mine absolutte yndlings-KrFUere. I dag fikk jeg en sms hvor det sto:

Din gratulasjon er vurdert ift validitet. På grunn av kvaliteten i innholdet, blir den godkent, vårt forhold har ikke tatt nevneverdig skade av 23 minutters vanvøre.

Der ser du Ane- det er ikke så rart at jeg snakker sånn!

Sånn for å oppsummere

2009-06-14T00:02:00.002+02:00

Det har ikke kommet noen bloggpost på en stund og det har primært to årsaker. Den første er at jeg har vært på regionsbesøk rundt om i Oppland. Den andre grunnen er at jeg ikke har vært på nett hjemme store deler av denne uken, fordi modemet mitt tok kvelden.

.
Men jeg kan jo kort komme med hovedpunktene for denne uken, sånn at dere ikke føler at dere har gått glipp av noe.

.
1. Jeg har feiret at VISA-kortet er tilbake opptil flere ganger. Idag har jeg kjøpt noe sko!!

2. Jeg har fått nytt modem, så nå er jeg på nett igjen. Get kommer forøvrig på lista over firmaer jeg er spesielt fornøyd med om dagen.

.
3. Tante Karin er den eneste (så og si) som kan kalle meg "snuppa" og slippe unna med det. Tante Karin er noe av det triveligste man kan tenke seg, og hun var på et av medlemsmøtene jeg holdt tale på denne uka.

.
4. Jeg irriterer meg stadig over at de tingene jeg er spesielt begeistret for, blir tatt ut av produksjon. Siste på lista er sånn Honey/mustard dressing som de hadde på ICA før. Idag fant jeg den ikke og ble grådig oppgitt over det. Men jeg fant en blåskimmelostdressing som var ganske god. Men det er slett ikke det samme.

.
5. Jeg liker å hvile på sofaen til andre folk før jeg holder taler. Da blir det bra.

.
6. Vårt Land slapp så vidt unna en kvass mail fra meg, i og med at den som går med avisen ikke gidder å levere avisen utenfor døra mi når heisen står. Men heisen har begynt å gå igjen og jeg har fått avisen utenfor døra, så da slipper de en spydig mail fra meg.

7. Jeg har besøkt mitt yndige lille fadderbarn. Jeg kom søndag kveld etter at hun hadde lagt seg. Hun kom styrtende bort til madrassen min kl 06.45 mandag morgen for å sjekke om jeg var våken. Da hun så at jeg var det kom hun med åpningsreplikken; Jeg har ingen sokker på jeg! Etterpå uttrykte hun stor overraskelse over at jeg er trøtt.
.

Det er de viktigste tingene denne uka tror jeg. Hvis noe skulle være uklart, kan det hende jeg tar meg bryet med å oppklare det. Vi får se...

Frem og tilbake er nesten like langt

2009-06-05T22:53:00.002+02:00

Nå er det en stund siden sist. Men noen ganger trenger man å logge litt av. Men siden sist er det dramatiske ting som har skjedd. For dem som ikke har vært på Facebook og fått med seg de siste tiders komplikasjoner så kan jeg jo fortelle i korte trekk hva som skjedde!

Det hele begynte på torsdag da jeg skulle hjem på kommunestyremøte. Så skjer følgende i kronologisk rekkefølge:

14.30 Jeg kjøper togbillett på billettautomaten. Og går direkte til toget.

14.37 Toget forlater Oslo S

ca 14.49 Toget ankommer Lillestrøm og det er billettkontroll. Jeg finner ikke lommeboken min og konduktøren går ut for å vinke toget videre fra Lillestrøm.

14.52 en ny konduktør kommer forbi og jeg spør om de har funnet en lommebok og det har de ikke, så jeg ringer rundt for å få noen til å finne nummeret til banken.

14.58 jeg sperrer kortene mine.

16.56 ankommer Lillehammer, rett opp i kommunehuset for gruppediskusjon og kommunestyremøte.

Fredag: drar i banken for å bestille nytt Visa- og MasterCard. Bekrefter at jeg har sperret kortene mine og går til den andre skranken for å ta ut penger. Damen spør hvor mye jeg vil ha og jeg sier 2000. Hun svarer: Men vet du hva, så mye står det ikke her. Og jeg begynner å kjenne panikken i det jeg spør; hvor mye står det der da? Svar: 100 kroner. Vi ser på de siste transaksjonene og ser at kl 14.48 ble det tatt ut først 10 000 og så 9 900. Damen sier: trekk kølapp i den andre kassa, for nå trenger du hjelp!

Det viser seg at jeg må til politiet og anmelde saken og så tilbake til banken og sende reklamasjon på transaksjonene. Da jeg spør en annen hyggelig dame om hva som nå skjer, forklarer hun at jeg sannsynligvis får tilbake pengene mine, men hun kan ikke garantere noe. Det kan ta to dager eller to måneder, det vet hun ikke. Jammen godt jeg var hjemme hos mamma og pappa, som har lang erfaring med det å forsørge meg!

Jeg blir litt beroliget, men egentlig ikke så mye... Så er det helg og så er det pinse. På tirsdag som er første virkedag etter at klagen er levert, ringer telefonen min ca kl 11. Jeg sitter i møte og kan ikke ta den, men sjekker nummeret på 1985 og finner ut at det er fra DnBNor. Så jeg benytter første pause til å ringe opp. Tror du ikke at de har hurtigbehandlet saken og bestemt seg for å tilbakeføre alle pengene, minus en egenandel på 800 kroner. Det er banken sin det!!!

Det må jeg si- jeg vet jo at jeg ikke ar oppført meg helt på trynet, men det kan jeg ikke bevise. Jeg kan strengt tatt ikke bevise at jeg ikke har tatt ut de pengene selv. Men likevel velger banken å betale meg pengene mine tilbake uten å blunke. Det var en vanvittig lettelse- for jeg vet ikke helt hva jeg skulle ha gjort hvis de bare forsvant..

I går var jeg innom banken igjen for å ta ut penger og traff den samme dama som oppdaget at kontoen min var tom. så jeg fortalte henne at jeg hadde fått pengene mine tilbake. Da ble hun veldig glad, siden hun hadde "sett hvor fortvila jeg var forrige fredag".

Oppsummert kan du si at jeg har blitt en stor tilhenger av DnBNor. Så mye at jeg merket at jeg ble litt lei meg da jeg så en mann på nyhetene her en dag som ville saksøke dem..

Kunst på Hildes vis

2009-05-25T00:11:00.007+02:00

Denne helgen har jeg vært produktiv på litt annet enn politikk. Jeg har derfor etter beste evne klattet maling på noen lerreter- det har vært ganske gøy. Jeg er ikke helt ferdig ennå, men sånn ser de altså ut foreløpig.

Først var det grunnlagsfarge:

Så var det tørking og venting- det var den kjipe delen!

Sånn er de nå:

Jeg tenkte at jeg skulle inkludere Ibsen-sitatet på det grønne bildet på en eller annen måte. Christina foreslo å male sitatet i svart og det syns jeg er en god ide. Jeg har malt Pippi-sitatet på det turkise bildet, men det har jeg vist ikke tatt bilde av- det får bli senere.

Skriften på veggen

2009-05-21T23:39:00.002+02:00

Nå har jeg funnet meg et maleprosjekt. Jeg er jo ikke så god til å male og tegne på frihånd. Som jeg pleier å si, så tegner jeg av prinsipp ikke med andre enn de under 5 år, for de lar seg så lett imponere. De syns det er stas hvis man kan tegne et hjerte.

Men nå har jeg altså funnet meg et prosjekt. For jeg var hos min søster og svoger her om dagen og ble inspirert av veggpynten til Marita som var laget ved hjelp av maling og sjablonger. Det klarer jo jeg også. Så foreløpig er det to store bilder under produksjon. Et som skal ha sommerfuglsjablongmønster på seg og et som skal ha et sitat på seg.

Så er spørsmålet; hvis jeg skal velge et sitat og bare ett til å ha på veggen. Hvilket skal det være? Kriteriene er at det må ha litt innhold og skape litt ettertanke, det må passe til meg, det må være forholdsvis kort og det hadde ikke skadet om det var litt gøy. Det siste er ikke sååå nødvendig.

De to som leder til nå er Henrik Ibsen og Pippi Langstrømpe;

Ibsen: Alt du ei kan, deg visst forlates, men aldri at du ikke vil.

Pippi: Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert at jeg kan klare.

Hvilket mener dere er best? Eller har dere andre forslag?

På Lillehammer selvfølgelig!

2009-05-18T15:09:00.001+02:00

Nasjonen tok helt av før finalen og det ble jo ikke mindre oppstyr av at Alexander Rybak vant hele greia. På best mulig vis i ren utklassing. (Flaks for Island som sikkert var litt nervøse for å betale en evt regning neste år.. ).
.
Men det store spørsmålet er nå; hvem skal arrangere det hele?
.
Mitt svar: Lillehammer selvfølgelig!!
.
Og her har dere noen gode grunner for det:
.
1. Håkons hall tar noen tusen flere tilskuere enn Spektrum og er en av de få hallene i landet som er egnet til et sånt arrangement.
.
2. Lillehammer har stor kompetanse på store arrangementer. Vi har hatt OL og håndball-VM før, men har mange store arrangementer hvert eneste år (Birkebeinerrenn, Litteraturfestival, Dølajazz, verdenscuparrangementer i flere idretter osv)
.
3. Lillehammer er en kulturby- også nevnt i forrige punkt. Melodi Grand Prix hadde bare ført til enda større mangfold!
.
4. Vi har arrangert miniutgaven ganske nylig. Et av de siste årene hvor Norge var med i MGP Junior hadde vi hele greia her.
.
5. Det er utrolig fint her- dette er en reiselivsregion som trenger reklame og markedsføring.
.
6. Jeg anbefaler gjerne Fjellhallen på Gjøvik som alternativ, men tror at Gjøvik har alt for lite overnattingskapasitet.
.
7. Selv om det dessverre er feil fylke, kan jeg også strekke meg til Vikingskipet på Hamar.

En sammenligning

2009-05-14T21:57:00.002+02:00

Altså da var det tid for å sammenligne de to familiene jeg nedstammer fra. Jeg tror jeg illustrerer denne sammenligningen ved å gå tilbake til da jeg var liten. Når man dro til farmor i Alvdal på sommerferie, var det alltid en hel haug med slekt der som kom innom. Pappa har jo åtte søsken og jeg har 16 søskenbarn på den sida. Men i alle fall- tantene og onklene på Ekeberg-sida er utrolig snille og koselige. Da jeg var liten var jeg alltid forberedt på å svare på hvordan det gikk på skolen, hvor langt jeg hadde lært å telle nå og så videre.

Når man dro til vestlandet var det mye mindre jordnære forhold. Ikke at slekta er så høytsvevende. Men der andre onkler sier "hei"- pleide mine onkler å kaste meg opp i lufta og brøle BØH, eller noe i den duren. Når bestefar ringte pleide han gjerne å si: Hei- det e trollet! Og så sa vi; mamma det er bestefar, han skal sikkert snakke med deg! Farmor pleide å si; hei det er farmor....

Ekeberg-familien er grådig artige på sitt vis, men det er en mer sivilisert form for artig. De er veldig korrekte. Men det skal de ha, de slår familien Gravdal ned i støvlene når det gjelder konfirmasjonssanger. De har minst 15 vers, melodi: blåveispiken og de har nødrim så det griner etter.

Men familien Gravdal er artigst, mest fordi politisk korrekt er et begrep som ikke eksisterer. Alt kan tulles med og man diskuterer gjerne begravelsen til bestefar mens han er der og hvis onklene mine vil ha det litt gøy, kaller de DagenMagazinet for en fascistavis og så er bestefar i gang!

Det er altså ingen fornærmelse mot familien Ekeberg å kalle dem mindre artige, men de har det bare ikke i seg å være så sprut gærne som resten av slekta.

Smakfullt

2009-05-12T23:16:00.002+02:00

Jeg lover at jeg skal blogge litt mer om familien min. Men først må jeg bare få komme med en veldig sterk anbefaling. Bakeriet i Lom. Hvis noen har vært på Åpent Bakeri i Oslo og har tenkt at de kan det å bake. Så er dere på sporet av den kvaliteten man kan finne i Lom, men den er bare vanvittig mye bedre.

I helgen kjøpte vi tomatbrød (helt fantastisk- særlig til min onkels fiskesuppe), valnøttbrød (vanvittig godt) og scones (de beste jeg vet og de er kjempestore). Vi angret på at vi ikke kjøpte veldig mange flere brød.

Så hvis man kjører innom Lom- MÅ man huske å kjøpe brød og bakevarer før man drar videre. Noe annet ville være en stor tabbe!! Og dessuten kan man godt ringe meg og høre hva jeg vil ha, hvis man kjører forbi meg på vei hjem...

En helg rett vest

2009-05-11T20:40:00.002+02:00

Denne helgen var for en gangs skyld avsatt til noe annet enn politikk. Min kusine Tora hadde nemlig invitert til konfirmasjon. Det var veldig koselig. Så da ble det baksetet i bil over Strynefjellet med mor og far. Bilturene i seg selv var ingen høydare- to ganger drøyt fem timer er ikke noen ønskesituasjon. Jeg begynner lett å kjede meg. Denne gangen var det jo også kjemisk fritt for småsøsken å plage også.. Men jeg klarte meg ganske bra, mamma sa at jeg var så snill at jeg kan få være med en annen gang også!

Men jeg kom på på vei tilbake at jeg hadde glemt å utnytte de gamle høydepunktene på bilturene. Moderns morbidturisme. I tillegg til Trollet på Hunderfossen, var det nemlig om å gjøre å få med seg det stedet mamma visste om en som hadde drukna i Hornindalsvatnet og det stedet der en tysk turist hadde gått over rekkverket for å ta bilde, men endte i døden.

Jaja- det var koselig likevel. Jeg fikk jo sett den artige delen av slekta, pluss et par barn av min kusine som jeg aldri har sett før ( altså barna, kusina mi har jeg sett før). I neste post skal jeg forklare hvorfor det ikke er noen fornærmelse mot Ekeberg-klanen at jeg kaller Gravdal-siden den artige.

Fascinerende

2009-05-06T13:35:00.002+02:00

Jeg har litt vanskelig med å forstå hvorfor Italia holder seg med en statsminister, som til de grader er uten bakkekontakt. Det er jo ikke lenge siden han demonstrerte dette ved å si til jordskjelvofrene at de burde se på det som en slags campingferie, all den tid de var uten bolig og levde i frykt for etterskjelv. Like etter anbefalte han dem en tur på IKEA- siden det er så mye billig å få kjøpt der.

Nå ser det ut som om kona har gått lei, før folket. Hun orker ikke flere damehistorier og har bedt om skillsmisse. Særlig opprørt er hun over at Silvio skal ha hatt et forhold til en 17 år gammel jente.

Silvio er på sin side meget fornærmet over dette og har sagt at kona må si unnskyld hvis hun skal ha noe håp om at forholdet skal fortsette. Hmmm.. er det den mest effektive trusselen når hun allerede har sagt at hun vil skilles??

Umenneskelig

2009-05-05T22:06:00.002+02:00

Nå sitter jeg og ser på Paradise Hotel igjen, samtidig som jeg kjenner hjernecellene forsvinne en etter en. Det er å håpe på at jeg kommer ned på et sånt nivå at jeg får lyst til å vaske etterpå..

Men i alle fall. Nå rett før reklamepausen sa en av deltakerne at det var helt umenneskelig å måtte bestemme hvem som skulle gå ut.

Nja- det er det vel strengt tatt ikke. Jeg kan komme på en del ting som er ganske umenneskelig. De har det for eksempel ikke så treivelig på Sri Lanka om dagen, eller i Zimbabwe eller Darfur for den del. Jeg har en liiiiten følelse av at de gjerne kunne bytta med de på Paradise Hotel....

Derfor

2009-05-01T21:28:00.001+02:00

Jeg kan jo ikke drive å blogge hele tiden når jeg er på landsmøtet til KrF.
Men dere kan jo følge med på hva vi driver med!

http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/landsmotet-2009

Både på web-tv, twitter, blogg og på flickr, KrF tar helt av på nett!

Sjefen over alle sjefer

2009-04-27T19:35:00.003+02:00

Jeg har alltid en sjef i livet, en som er overordnet alle andre og som dikterer hverdagen min. Noen ganger helt ned i minste detalj. Sjefen har et varierende utseende, men stort sett alltid samme format.

Sjefen ligger stort sett på soverommet om kvelden og er veldig god å ha når jeg er stressa.

Sjefen er alltid viktig, men spesielt på travle dager. Da er sjefen nesten uunværlig. I dag kom sjefen i skade for å bli hjemme i kofferten min mens jeg var på jobb. Det var ikke helt bra.

Sjefen er alltid en skrivebok. Der lager jeg haugevis av lister og skriver ned nyttig informasjon. På travle dager står alt jeg skal gjøre i punkter. Og når jeg er litt stressa har jeg det med å komme på alt jeg skulle ha gjort akkurat i det jeg er i ferd med å sovne. Og da får jeg jo ikke sove, for da tenker jeg på at jeg må huske å gjøre det i morgen. Men hvis jeg skriver det ned i boka, så trenger jeg ikke å tenke mer på det og kan sovne.

All ære til sjefen!

Kulturbyen Lillehammer

2009-04-23T20:25:00.004+02:00

Det skjer mye gøy på Lillehammer. Den 8. mai kommer et av verdens lyseste musikalske hoder og mannen med en av de mest fantastiske formidlingsevner og vokale kvaliteter jeg vet om. Bobby Mcferrin kommer!!!!! Jeg kommer også og hører på ham! Jeg har hørt ham live en gang før og det var en opplevelse.

Her kan dere få en liten smakebit- han høres jo ut som et helt orkester.

Med det er ikke det eneste kulturelle som skjer på Lillehammer i mai. I år er det endelig sånn at jeg ikke er i eksamensinnspurten når Litteraturfestivalen går av stabelen. Festivalpass blir en økonomisk prioritet den uken og jeg satser på hjemmekontor. Les mer på www.litteraturfestival.no

2009-04-21T20:39:00.002+02:00

Idag overhørte jeg en veldig interessant samtale ut fra et trafikksikkerhetsperspektiv. Jeg sto nemlig i et lyskryss og ventet på grønn mann sammen med to ungdomsskolejenter på sykkel. Da hørte jeg den ene av dem si;

- Jeg har alltid hjelm når jeg sykler asså! Alltid!

Den andre
- Jeg og.

Den første igjen:

- Hvis jeg merker at jeg har glemt hjelm etter at jeg har begynt å sykle, så snur jeg, sykler hjem og henter den!

Det hadde virket forbilledlig og trafikksikkert dersom hun ikke hadde hatt hjelmen dinglende på sykkelstyret mens hun sa det..

Gratulerer

2009-04-17T15:31:00.002+02:00

Jeg vil benytte anledningen til gratulere Thorir Hergeirsson som nå har blitt ny landslagstrener for håndballdamene. Det tror jeg var et meget godt valg av håndballforbundet- jeg fikk jo viljen min . Men det er noen store sko han skal fylle- så jeg ønsker han masse lykke til i samme slengen!

.. men jeg liker italienere bare i varierende grad.

2009-04-14T21:45:00.003+02:00

Italienske menn- de liker jeg i spesielt varierende grad. På søndagen, mens jeg var i Roma, hadde jeg fri hele dagen og skulle møte Henriette på ettermiddagen. Jeg hadde derfor god tid til å rusle litt rundt. Først gikk jeg til Campo dei Fiori, ikke så mye å skryte av egentlig. Men rett i nærheten fant jeg en liten park som var helt perfekt å sitte og lese bok i. Masse benker, en liten plen og passe mye skygge. Så jeg satte meg til med boka mi, som for øvrig begynte å dra seg mot sitt mest spennende.

Jeg hadde dessverre ikke sittet mer enn 20 minutter før jeg ble forstyrret av en langt under middels kjekk italiener som lurte på hva jeg het. Da jeg spurte hvorfor han ville vite det, var svaret; for friendship. Mitt svar til det var at det var jeg ikke så interessert i og at jeg mye heller ville lese boka mi. Hvilken del av det klarer han å oversette til; vær så snill og mas og forstyrr mer, sett deg ned med den merkelige vennen din på benken MIN!?! Jeg driter hardt i at mormoren din er dansk. Da jeg ikke hadde sagt noe på et par minutter annet enn at jeg hadde innbilt han at jeg straks skulle dra fra Roma, klusset han ned telefonnummeret sitt på en lapp- til neste gang jeg kom til Roma. Den "kom jeg til" å "miste" under benken.

.
Jeg merket at det var sykt irriterende at han satt der- veldig irriterende. Så irriterende at jeg gikk. Og da han påpekte at jeg hadde mistet telefonnummeret hans, forklarte jeg han at det ikke var tilfellet, jeg la det igjen med viten og vilje. Jeg hadde vært i relativt godt humør frem til da. Men det gikk over- skikkelig irritert ble jeg. Over at jeg måtte flytte meg, når det var han som var teit.

Hvorfor skjønner ikke italienske menn betydningen av ordet NEI? Jeg nekter å tro at de dumme triksene der noen gang har virket. Hvis de har det, så liker jeg ikke hun som falt for dem, hun skaffer oss andre problemer. Hvorfor ser det ut til at "kjekke" italienere tenker; jeg er så kjekk at jeg kan få hvem jeg vil, nå har jeg valgt deg og det skal du være glad for? Mens de mindre tenker; bare jeg maser lenge nok, så går det til slutt? Generaliserer jeg nå? Ja, selvsagt! Hvis ikke blir det ikke noe gøy.

For ordens skyld. Plagsomme italienske menn er illustrert med den mest plagsomme av dem alle. Han som er i ferd med å kjøre hele landet på dunken.

Jeg liker Roma meget godt!

2009-04-11T17:31:00.003+02:00

Italia visste jeg at jeg likte som reisemål fra før. Men jeg må innromme at jeg var litt avventende til Roma. Men jeg ble overbevist. Roma er en by som er proppfull av kultur og historie. Og god mat. Risotto med gorgonzola og pære (høres merkelig ut- men var vanvittig godt!) var den største matopplevelsen. Jeg har også jobbet litt med gelatosmakskombinasjoner. Jeg har en hel liten filosofi bak dette, men kort fortalt kan jeg konkludere med at den nye favorittkombiansjonen er; blåbær, mynte og kokos.

En annen bra aktivitet var å sitte på Piazza Navona på formiddagen i sola og lese bok. Dessuten må jeg skryte veldig av min lokale guide- Henriette. Hun hadde mye nyttig informasjon om Roma og jeg fikk bekreftet at jeg hadde løyet overraskende lite til dem som stilte spørsmål tidligere i uken. Det er jo stas.

Dette var en litt overfladisk rapport fra en uke i Roma, mer kommer senere!

Hørt denne uken

2009-03-29T20:13:00.002+02:00

Nå før Himmelblå har jeg akkurat tid til å blogge litt. Så her kommer en liten oversikt over gode sitater jeg har hørt denne uka:

Lotta i Bråkmakergata:

"Det är inte klokt vad mycket jag kan. Jag kan jo allt ting!"

(Beklager til evt svenskkyndige lesere for mitt forsøk på å skrive det jeg mener er sånn ting burde skrives på svensk)

Men uansett et vanvittig bra sitat- skulle ønske at barn ikke vokste av seg den tankegangen og ble usikre på seg selv i ett og alt. Lotta har veldig mange bra sitater, men dette er det beste.

Rådmannen i Lillehammer kommune:

"Representanten Ekeberg har selvsagt rett."

Jeg syns det er et sitat som gjør seg samme hva foranledningen er- denne gangen var det fordi han først antydet i sitt svar at det var jeg som hadde misforstått i mitt spørsmål, men så hadde jeg ikke det likevel.

"Behold gensern på!"

Anne Lise (KrF-Anne Lise som ikke må forveksles med SV-Anne Lise) på det før nevnte kommunestyret som varte ut i de små timer. Da klokka hadde passert 23 tok jeg ut hårspenna, hun lurte da på om jeg var i ferd med å ta kveldsstellet for å legge meg og bad meg om å beholde genseren på. Jeg lovte henne at hvis det kom enda flere ekstrasaker nå, så kom den til å ryke. For ordens skyld kan jeg nevne at den var på til møtet var over.

"Fram til i dag så fantes det ikke dumme spørsmål, men bare dumme svar, hun har motbevist det..."

Lars mens han så på siste episode av Charterfeber- det beskriver noe av sjarmen med serien.

Bonusfri

2009-03-28T15:00:00.004+01:00

Idag hadde jeg skrevet i kalenderen at jeg skulle på skolering. Og det er jo gøy. Men så hadde jeg glemt at jeg var ferdig til lunsj- ergo en halv dag fri. For en bonus! Sånn uventet fritid er utrolig bra, bonusfritid. Ikke trenger man å gjøre noe nyttig hvis man ikke vil. Og sånn sett skulle jeg ønske at jeg hadde lyst til å gjøre noe mer interessant enn å impregnere flisefuger, vaske rydde og tørke støv.

Hvis jeg blir ferdig med det, tror jeg at jeg skal trene yoga og spise sjokolade!

En blogg som kan anbefales

2009-03-17T21:35:00.003+01:00

En blogg jeg anbefaler på det varmeste: MIN BLOGG. Ikke denne altså men www.krf.no/hilde . Der blogger jeg bare om politikk- så kan jeg la det være på denne bloggen. Dere kan godt lage litt liv og røre på den andre bloggen syns jeg!

Den egentlige grunnen

2009-03-15T18:26:00.002+01:00

Jeg innrømmer det gjerne. Jeg er en stor fan av charterfeber. Jeg storkoser meg når jeg kan legge beina på bordet og se hvordan festglade nordmenn stortrer seg frem på Østfold-engelsk og kommer med mer eller mindre gjennomtenkte betraktninger om syden og om livet.

Denne uken kunne vi lese på vg.no grunnen til at vi tiltrekkes av håpløse reality-serier. Den danske forskeren Michaela Krigsager mener at hun har funnet svaret. Hun mener at vi blir revet med fordi seriene er utformet som eventyr og at det derfor appellerer til hjernene våre.

Med all respekt for den danske forskeren kan jeg avsløre at hun er på helt feil spor. Det er mye mer primitivt enn som så. Min teori- som jeg har fått bekreftet fra troverdig hold (altså Elin Anita) er at dette handler om noe veldig enkelt. Jeg og Elin Anita føler oss sikre på at to kulturhistorikere ikke tar feil, så her er fasiten;

Den eneste grunne til at jeg ser på disse seriene, er at jeg føler meg så mye smartere etterpå. Ikke fordi man kan lære noe av dem, snarere tvert imot. De fremstiller jo deltakerne så dumme og enkle at man føler seg sykt smart i forhold.

Denne uken så jeg på en annen favoritt- Ungkaren 20 vs 40. Jeg frydet meg stort da 20-åringene skulle på konversasjonsdate. Den ene av jentene fikk i oppgave å føre en samtale om "Han derre Nelson Mandela" Samtalen gikk tregt mens hun prøvde å komme på noe om Mandela, men så strålte hun opp. Hun kom nemlig på et viktig stykke informasjon; Å, å, å har ikke han vært gjest på Oprah??? Hmm- det er godt mulig, men jeg tror ikke jeg vil rangere det på topp ti over det han har foretatt seg. Ikke topp 1000 heller...

Så for ordens skyld min topp 3 trash-tv;
1. Charterfeber

2. Paradise Hotel

3. Ungkaren 20 vs 4o

Noen som har andre tips?

Små barn, store gleder.

2009-03-13T22:01:00.002+01:00

I dag har jeg holdt på med samferdsels- og likestillingspolitikk. Mellom slagene fikk jeg tid til skoshopping og tedrikking med Anne Lise. Anne Lise trakk meg med for å drikke te på en av kafeene på CC på Gjøvik. Og så opprømt har jeg vel aldri vært over en kopp te. Det skal ikke mer enn en teblomst til for å få meg så oppspilt at de ungene på nabobordet sannsynligvis angret bittert på at de hadde valgt kakao og bolle.

Selvskryt og selvmotivering

2009-03-10T22:31:00.006+01:00

Jeg tenkte at jeg bare skulle legge ut noen bilder av noe av det jeg har strikket fra desember og til nå. Både for å fiske etter litt skryt og for å motivere meg selv til å fullføre det pågående strikkeprosjektet. Jeg har strikket en dress og en jakke og har begynt på en lue. Men jeg mistet motivasjonen veldig etter at jeg virkelig ikke skjønner hvordan den hetta på jakka skal monteres....

Dette settet med dokkeklær var julegave til mitt fadderbarn Ada Sofie.

Dette ble skjerf i julegave til Ingrid, Marita og Kjersti i tillegg strikket jeg et til mamma og så begynte jeg på et til meg selv. Men jeg er ikke så glad i å strikke til meg selv...

Og så fikk Catti votter i julegave. Jeg strikket noen grønne til meg selv også. De er jeg riktig så fornøyd med. I tillegg til at jeg strikket noen matchende til en liten venn som jeg hang med tidlig i desember.

Tusen hjertelig takk!!

2009-03-07T21:50:00.003+01:00

I dag ledet Marit Breivik håndballjentene i sin siste håndballkamp. Det er litt trist. Den dama er en stor helt både som håndballtrener. Det er knapt mulig å oppnå mer enn hun har gjort med hånballjentene gjennom disse årene. Mitt største øyeblikk med Marit som landslagstrener kom i EM i Ungarn. Det er mulig at jeg har skrevet om dette før. Men jeg gjentar det gjerne. For å skjønne hvor bra dette var, så må man ta med seg mesterskapet før.

I VM 2003 tok Norge en katastrofal 6. plass. Vi tapte den siste plasseringskampen mot Spania, som førte til at vi ikke kvalifiserte oss for OL året etter. Marit Breivik og jentene måtte tåle kjeft fra alle kanter. Da sto hun frem som en tydelig leder og sa; dette er mitt ansvar, hvis noen skal ha kjeft, så er det meg. Og så gjorde hun en god del endringer.

Så kom mesterskapet året etter. Norge tok gull og vi gjorde det på legendarisk vis. I semifinalen møtte vi vertsnasjonen Ungarn og slo dem med historiske 44-29, i en av Norges beste kamper noen sinne. I finalen møtte vi Danmark i en spennende og jevn kamp, men slo til slutt erkefienden 27-25.

Da hadde Marit mulighet til å sole seg i glansen. Men det jeg husker henne for i dette mesterskapet var at hun sto på sidelinjen og så jentene juble. Og når media bad henne å forklare hvordan hun hadde gjort dette, var kommentaren; det er ikke jeg som har vunnet, det er jentene.

En sånn leder som tør å ta ansvaret når det går galt og gi andre æren når det går bra. Det er et eksempel til etterfølgelse! Så takk skal du ha Marit Breivik, du er et forbilde for ledere over alt.

Noen ting som ikke er så stas

2009-03-03T19:48:00.003+01:00

I går var planen at jeg skulle ta 10.35-flyet til Bergen, sånn at jeg fikk noen timer sammen med min søster før skolepolitikk-skolering med Hordaland KrFU. Jeg var ute i oppskriftsmessig god tid, men det første jeg ser på tavla er "cancelled"- som den eneste flighten på tavla. Og etter å ha snakket med den trivelige damen i informasjonen til Norwegian, viser det seg at det eneste de kan tilby meg er å booke om til flyet klokken 15 og en matbillett. Så altså nærmere 5 timer å vente.....

Jeg brukte tiden på å øve meg på ikke å stresse og dessuten lese litt og til dels studere folk rundt meg. De var ikke så grådig interessante egentlig. Men jeg var ganske sinna på Norwegian. Og når jeg kom inn på flyet omsider, hadde de flyttet meg fra plass 16 c til 1 D. Hurra, fire og en halv times forsinkelse og plassen med størst sjanse for å dø hvis vi krasjer. Det aner meg at Bjørn Kjos ikke er min beste venn...

Flytoget var derimot rett så trivelige. På vei hjem fikk jeg en antibac av dem. Man kan jo lure litt på hva sammenhengen mellom flytoget og antibac er, eller hvorfor de føler at du trenger en før du går på toget.

Men det var uansett en opptur at jeg fikk tid til middag med min søster og svoger. Hordaland KrFU var også en framifrå gjeng

Nok er nok

2009-03-01T13:17:00.002+01:00

Jeg har jo blogget litt om mine primadonna-nykker når det gjelder bilder og sånt i det siste. Nå har jeg tatt nye bilder som jeg etter hvert har blitt ganske fornøyd med. Men jeg er litt sånn underlig skrudd sammen, så jeg ble ikke riktig fornøyd før jeg og Anne Lise hadde hatt en kritisk gjennomgang og kritisert noen av bildene sønder og sammen. Det var først da jeg klarte å bli fornøyd med de andre bildene.

Men jeg har skjønt at jeg aldri i livet kunne hatt en yrke som baserte seg på mitt utseende. Jeg er ikke så forferdelig opptatt hvordan jeg ser ut. For de egenskapene som jeg baserer min identitet på, de ligger på innsiden, ikke på utsiden. Problemet er jo at all styrken sitter på innsiden, mens alle kompleksene sitter på utsiden. Så hvis jeg skulle ha måttet basere min karriere på mitt ytre, så tror jeg at jeg hadde tørna fullstendig.

Som mottiltak mot disse primadonnanykkene, så tvang jeg meg selv til å trappe ned på sminken på fredag. Da var det halv dose og i går gikk jeg helt uten. I dag har jeg kjørt vanlig, siden jeg har holdt foredrag. Men jeg vurderer restriksjoner resten av uken bare for å sette meg selv litt på plass.

Hurra for retningssansen

2009-02-25T22:12:00.002+01:00

Jeg har jo tidligere blogget om min totale mangel på retningssans. Det er jo bare å innrømme det, jeg har like dårlig retningssans som en halv meitemark. I dag har jeg vunnet en viktig seier over retningssansen. Det er jo slik at den virker ute i skog og mark, men når jeg kommer til å orientere meg i en by, eller enda verre inne i et bygg så stopper det helt opp. Det er nok det genet som styrer romforståelse som det er noe galt med. Det er ofte på ferie tror jeg.

Det verste bygget jeg vet om sånn sett er Stortinget. Hver gang jeg runder et hjørne eller går opp en trapp så blir jeg helt forvirret. Alt ser likt ut og det er ganger i alle retninger. Huset er jo heller ikke logisk, for det er jo så mange hus og mange kvartaler. Gi meg fem minutter og jeg lover at jeg har rota meg bort så kraftig at jeg ikke finner veien hjem!

Men i dag klarte jeg helt på egen hånd å finne både frem og tilbake til rommet der KrF har sine gruppemøter. Og det enda man må ta heis to ganger. Det betrakter jeg som en merkedag.

Selvopptatt, jeg?

2009-02-23T22:44:00.003+01:00

Jeg liker å tro at jeg ikke er selvopptatt. At jeg ikke tar meg selv så høytidelig. Men der må jeg nok bite i det sure eplet gitt. Jeg har satt foten ned for de forrige profilbildene bildene som ble tatt av en fotograf på lokallagslederkonferansen til KrF. Samme hvor lite selvopptatt og selvhøytidelig jeg tror at jeg er, så er det eneste jeg ser på de bildene dobbelthaker, teit hårsveis og klær som ikke sitter som de skal.

Derfor har jeg fått sutra meg til å få ta noen nye. (Jada, primadonnanykker allerede- tenk hvor ille jeg kommer til å bli!) Så nå har jeg hyra inn litt hjelp. Ane har vært her og klippet håret mitt- det ble veldig fint. Og så har vi prøvd klær. Jeg lar Ane få bestemme på alt som har med utseende å gjøre. Men jeg gjør det ikke med lett hjerte. ALT inni meg stritter i mot både skjerf og fargekombinasjoner, men Ane holdt på sitt... Så hun vant og jeg liker det ikke. Jeg har skjønt poenget med det skjerfet, men jeg forbeholder meg retten til å mene at det er teit og gå på shopping etter en bedre topp i morgen.

Selvopptatt til tusen, jeg innrømmer det nå!

Tragiske dødsfall

2009-02-21T10:04:00.002+01:00

Nå har enda to måttet bøte med livet. Jeg snakker selvsagt om potteplantene mine. Jeg fikk en potte med krokus av Brita i forrige uke. Jeg trodde at jeg hadde tørket den ut. Men da jeg skulle kaste den, viste det seg at den nok hadde druknet. Sånn kan det gå. En stakkars Krysantemum, måtte dessverre lide samme skjebne.

I går kom jeg tilbake fra Lillehammer. På veg hjem tuslet jeg innom en blomstebutikk og overrasket meg selv ved å kjøpe tre pakker snittblomster som jeg kunne lage en bukett av da jeg kom hjem. Det syns jeg var riktig trivelig gjort av meg. Riktig fin ble den også. Det er jo ikke meningen at de skal vare lenger enn en drøy uke heller, så det skal jeg nok klare.

Gjennomslag

2009-02-18T18:52:00.005+01:00

Først må jeg bare oppklare en liten sak. Jeg har nemlig hatt en liten omgang med spysjuke og kvalme denne uken. Det kombinert med at jeg strikker babytøy, fikk både mamma og Anne Lise til å legge sammen en og en og spørre om svaret ble to. Eller mer konkret om jeg er i ferd med å bli flere. Neida, neida: jeg er ikke gravid. De tingene har ingen sammenheng. Jeg har vært litt syk, men det er har gått over. Samtidig så driver det lille håndarbeidsforetaket mitt (basert på bytteøkonomien) og strikker på oppdrag fra Brita. Så da var det oppklart.

Ellers må jeg si at jeg føler at jeg har godt gjennomslag om dagen. For det første så har NSB nå sendt meg en gratisbillett på toget som plaster på såret. Jeg syns ikke at de har strukket seg voldsomt langt, men de skyldte på Jernbaneverket og har sendt klagen min videre dit. Så jeg håper på at jeg kan få en liten kompensasjon også fra dem. Mamma kom til å spørre om jeg hadde nevnt i klagen min at det ikke var noen hjemme da jeg kom hjem etter dette famøse innstilte toget. Det nevnte jeg ikke, men følte at jeg var så godt i gang at jeg sendte en liten klage til familien Ekeberg også. Tror du ikke at jeg fikk tilbud om en weekend med god mat, gratis overnatting og ikke noe husarbeid? Nå lurer jeg på om det finnes andre jeg kan sende klager til...

Idag har jeg nok en gang deltatt i Dagsavisens quizduell og jeg vant denne uken også gitt. Dette går riktig så bra! Det må nevnes at jeg fikk riktig god hjelp av Erik og Alf i dag. Så det er en strategi jeg har tenkt å fortsette med.

Latskapens velsignelse

2009-02-15T20:13:00.003+01:00

Jeg har en evne til å være usansynlig lat. Lat som i å ha evnen til å gjøre absolutt ingen ting uten å ha dårlig samvittighet for det. Det ser jeg på som et pluss ved meg selv, ellers tror jeg at jeg ville fått det slitsomt.

I dag har jeg ikke gjort noen ting. Og da mener jeg virkelig ingen ting. Jeg sto opp i 9-tiden. Men så sovnet jeg opptil flere ganger på sofaen mens jeg så på skiskyting. Etter det spiste jeg frokost og tok en dusj og så sløva jeg litt til. Etter det sovna jeg litt igjen med varmeflaske på nakken og kjølig avslappingsmaske over øynene.

Det eneste jeg har gjort idag som har et snev av nytteverdi er at jeg har klippet opp noen gamle klær til kluter. Nå er det snart Himmelblå, så jeg kjenner på meg at jeg ikke kommer til å gjøre noe nytig resten av dagen heller.

Det passer fint, siden jeg har brukt mye taletid i det siste på å snakke om at alle mennsker har verdi utfra at de er, ikke hva de gjør.

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/4d304eae9a0ac17d1f4ee72eea3842836f2c0ac8

Nå er det i gang i gjen..

2009-02-12T18:47:00.003+01:00

Jada, det er så bra så. Norge har vunnet en fotballkamp og nasjonen er i ferd med å ta av. Selv holder jeg nedtelling til den dagen norske journalister begynner å spekulere i Norges finalesjanser i VM. Tipper at de ikke trenger å gjøre mer enn å vinne en kamp mot San Marino før pennene går varme i akersgatas redaksjoner.
.

Joda, joda, misforstå meg rett. Det var en god kamp, og en god prestasjon å vinne over Tyskland i går. Kjempeflott. Daniel Braaten spilte utrolig bra. Men det er bare én kamp. De har ikke kommet noe sted ennå. Jeg sitter her så lenge med beina godt plantet på jorda og så skal jeg love å ta av når finaleplassen er sikret. Men jeg tror ikke jeg skal holde pusten inntil det skjer...

http://bloggurat.net/kart/registrere/6677/lillehammer

For en nitrist kveld.

2009-02-10T22:27:00.002+01:00

Nå snakker jeg ikke om denne kveldens sentralstyremøte. Men gårsdagen. Den medførte at jeg virkelig, virkelig, virkelig tenkte stygge tanker om NSB.

Det begynte på morgenen med at jeg skulle ta 07.37 toget. I stedet tok jeg 06.37-toget, som var blitt nesten en time forsinket. Det som var dumt var at det viste seg bare å gå til Hamar. Men da trodde jo jeg, dum som jeg var at 07.37-toget lå like bak. Men nei da, nesten en times venting på Hamar før vi fikk gå om bord i 07.37-toget. Men så viste det seg at det toget bare sto stille fordi de ikke klarte å dele de to togsettene. Så da måtte vi ut av toget og vente på Trondheims-toget. Det kom noen minutter bak. Så kom vi oss nesten til Lillehammer før toget stoppet igjen, fordi det var for lite strøm på linja. Men vi kom oss til Lillehammer nesten halvannen time forsinket.

Så var jeg på trafikksikkerhetsutvalg og årsmøte i Øyer KrF og planen var å ta tog tilbake til Oslo på kvelden. Det toget viste seg å være innstilt. Men den trivelige mannen på høytaleranlegget kunne fortelle at NSB skaffer alternativ transport. Akkurat samtidig som jeg ser en buss kjøre ut av stasjonen. Og ja da, det var den alternative transporten. Det fant jeg ut etter en halvtime på telefon med kundeservice. Som mente at bussjåføren hadde vært inne og ropt opp bussavgangen tre ganger. Særlig! Da må han ha stått i døra og visket- og det holder ikke. Det eneste NSB kunne tilby meg var at jeg kunne skaffe taxi selv, legge ut og håpe på å få pengene tilbake. HA! Det er ikke bra nok.

Så jeg dro hjem til mamma og pappa. Der var døren låst. Og jeg prøvde først å ringe hustelefonen i fall det bare var sånn at ingen gadd og åpne, men neida. Så jeg ringte mamma på mobilen, som jeg også kunne høre lyden av der inne. Så ringte jeg min søster på hennes mobil, men den var avslått. Pappa tok til slutt telefonen og sa at han var hjemme om fem minutter. Siden det var minst 15 minus ute, så syns jeg ikke akkurat at dette var en stas avslutning på en elendig kveld.

Så avslutningen på kvelden ble en særs hissig mail til NSB, og jeg er spent på hva NSB svarer på mitt spørsmål om hva de har tenkt å gjøre for å holde på meg som kunde etter dette.

Sånn er ståa nå

2009-02-08T21:52:00.004+01:00

Nå har jeg funnet ut at jeg ikke har noen bilder av sånn kjøkkenet mitt så ut før oppussingen etter vannlekkasjen. Så jeg måtte ta et bilde av et bilde som lå ved prospektet da jeg kjøpte leiligheten. Så sånn så i alle fall kjøkkenet mitt ut før jeg flyttet inn:

Men nå har alt blitt meget bedre. Det er ikke helt ferdig enda. Den oppmerksomme leser vil få med seg at det mangler en dør, for jeg trenger flere hengsler. Og så skal jeg jo ha fliser. Og så skal det komme opp lyslist, lysarmatur (i stedet for den skrivebordslampa) og skuffer i den tingen til høyre. Men sånn ser det altså ut nå:

Mennesker jeg har møtt

2009-02-06T18:27:00.002+01:00

Jeg er veldig fornøyd med jobben min i KrF. Den siste uka har den medført at jeg har truffet opptil flere veldig interessante personer. Og heldige som dere er, kan dere lese intervjuer med alle sammen i neste nummer av Ide.

Men jeg anbefaler virkelig å finne noen mennesker som dere synes er interessante og sette av en time til å spørre dem ut om livskvalitet og verdier. Plutselig så får man en del tanker og samtaler som man ikke hadde tenkt på.

Jeg har snakket med Cato Zahl Pedersen om hvorfor vi ikke skal la omstendighetene rundt begrense oss. Og hvor gærne vi klarer å bli, hvor langt utenfor boksen vi er i stand til å tenke.

Jeg har snakket med forfatter Simen Tveitereid om hva som er "det egentlige", det vi egentlig har lyst til å bruke tiden vår på og hva vi faktisk velger å bruke tiden på. Jeg må også få legge til at boken "Hva skal vi med barn?" er en utrolig god og tankevekkende bok også for oss som ikke har noen barn.

Jeg har snakket med Morten Brodahl i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon om det finnes mennesker som samfunnet har rett til å kalle håpløse. Og om hva herionutdeling i Sveits egentlig innebærer.

Jeg har snakket med Anne Sender, forstander i Det Mosaiske Trossamfund om hvilke verdier som binder samfunnet sammen. Hvilke verdier vi ikke trenger å ta vare på. Og om viktigheten av ord, som både kan skape krig og gi rom for fred.

Jeg er jammen heldig som har den jobben jeg har, tenker jeg at vi konkluderer med.

Smått og stort fra hverdagen

2009-02-03T19:37:00.002+01:00

Det har blitt mange årsmøter og lite blogging i det siste. Så her kommer det litt smånytt fra min hverdag, for dem som har lyst til å lese sånt. Dere andre kan sikkert lese om en kjendis i VG som griner for et eller annet så lenge.

1. Jeg har roa noe kraftig ned på stressinga i det siste. Det meste av det skyldes at jeg har begynt å stille meg selv kontrollspørsmålet; må jeg stresse nå? Som oftest må jeg ikke det, så da lar jeg det være.

2. Kjøkkenet mitt blir bare finere og finere. Nå har jeg fått underskap, oppvaskum, benkeplate og på torsdagen kommer rørleggeren og kobler til vannet også. Det blir stas! Rørleggeren blir ukens helt! Hadde jeg gidda å finne nye batterier til kameraet mitt, så hadde jeg lagt ut noen bilder. Men det gadd jeg visst ikke...

3. Av alle ting som jeg kommer på å bli takknemlig for sånn til vanlig, kommer nå varmtvann ganske langt opp på lista.

4. Jeg har kjøpt dvd'en med "Hjerte til hjerte"- serien til Linn Skåber. Fy søren, den er artig. Så nå går den på repeat ganske ofte når jeg slenger innom leiligheten min.

5. Nå har jeg vært på mitt 5. årsmøte (tror jeg), det ene årsmøtet er triveligere enn det andre.

6. Jeg har endelig husket å kjøpe CD-hylle på IKEA. Så nå er alle CD'ene sortert etter kategori og farge.

7. Jeg skal være med på Dagsavisens quizduell i lørdagens utgave og jeg blir nok dritsur hvis jeg ikke vinner.

Det er bare en sånn uke

2009-01-28T21:04:00.002+01:00

Dette er en sånn uke som bare går av seg selv. Og jeg får ikke gjort noe særlig mer enn det som står i kalenderen. Mandag var jeg på jobb fra 09.00-17.00 og så var det til Lunner på årsmøte. En trivelig liten gjeng, hjemme ca 23.00. Tirsdag var det jobb og så rett til Gran på lokallagsårsmøte. Der var det jo en diger gjeng, ca 30 stk så vidt jeg kunne telle. Og jeg var vel direkte eller indirekte i slekt med nesten halvparten. Kjempekoselig, hjemme samme tid som dagen før. Idag har jeg vært på jobb og så AU-møte i KrFU, hjemme 20.30. I morgen skal jeg ta tog til Gjøvik i 11-tiden, for å hente PC og besøke Anne Lise og Ada Sofie før jeg drar til Lillehammer på kommunestyremøte. På fredag drar jeg med pappa tilbake til Oslo og henter resten av kjøkkenet på IKEA før jeg drar på lokallagslederkonferanse i KrF til søndag.

Sånn går nu dagan.

Ser at Marit Breivik gir seg. Trist, men tror hun har valgt et bra tidspunkt. Jeg heier på Thorir som arvtaker!!

Jeg hadde nesten glemt det

2009-01-24T16:27:00.002+01:00

Jeg hadde nesten glemt hvor glad jeg er i rydding og systemer. Jeg får virkelig ro i sjela når jeg vet at det er tellekanter og systemer i alle skap. Nå har jeg vasket ned badet og sørget for tellekanter på alle håndklær og kluter. Jeg har kastet alt rot i post og rot-kurven. Den lurer jeg på om jeg skal male forøvrig. Jeg har ryddet i garn og håndarbeidsboksen og nøstet opp alle trådfloker. Jeg har laget male/vaske-kluter av alle ødelagte bukser og laget en egen klutkurv for dem. Nå er jeg i ferd med å kaste alle unødvendige papirer i skrivebordet og lage system der også.

Etterpå skal jeg gå løs på klesskapet og eskene med klær på loftet. De skal sorteres i beholdes, gis til fretex, kastes, klippes til kluter og byttes. Dessuten tror jeg at jeg skal lage en eske for småelektrisk som skal kastet som spesialavfall. Når jeg er ferdig med det så tror jeg at jeg skal begynne på et par-tre av de talene som det står i kalenderen min at jeg skal holde og så satse på å skrive resten av dem i morgen.

En helg som er bra for sjelen vil jeg si. Med frokost på kafe og julegavebytting med Kjersti som en trivelig avveksling.

Interiørråd innhentes i diktatorisk stil

2009-01-22T10:13:00.003+01:00

Jeg skulle egentlig blogget om både Obama, Marit Breivik, Prinsesse Ingrid Alexandra og håndballherrene.

Kort kan jeg si:

Obama: han kommer jeg snarlig tilbake til.

Marit Breivik: får behørig omtale når det foreligger en bekreftet melding på hva hun har tenkt å foreta seg.

Prinsessen: hipp hurra og gratulerer med bursdag (i går)!!

Håndballherrene: jaja- vi får nå se. Har ikke tatt av på deres vegne enda...

Men det jeg ville blogge om nå, handler om kjøkkenet mitt. Jeg er i ferd med å bestemme meg for kjøkkenfliser. Jeg har nå hentet inn interiørråd fra forskjellige venninner underveis i prosessen. Men jeg er sånn skrudd sammen at jeg helst vil få bekreftet det jeg allerede tenkte. Så de som kommer med innspill jeg ikke er fornøyd med diskvalifiseres i diktatorisk stil. Det betyr ikke at jeg ikke kan overtales. For det skjer ofte. Jeg vurderer alle innspill- men når jeg bestemmer meg og fasiten er lagt, så diskvalifiseres de som har kommet med feil svar.

Nå lurer jeg på tre kjøkkenfliser. To stykker har allerede sagt det jeg mener selv. De ligger godt an. Men jeg trenger flere velbegrunnede innspill!

Jeg kan legge til at kjøkkenet er i offwhite av typen Ädel, hvit fra Ikea. Og benkeplata i eik, mellomfarget.

Jeg har begynt å få trua

2009-01-19T22:35:00.002+01:00

Robert Hedin er i ferd med å seile opp som en ny håndballfavoritt. Han tok over det norske herrelandslaget i håndball etter Gunnar Pettersen. Jeg har liksom aldri helt blitt ekstatisk over å se de norske herrene spille håndball. Jeg har aldri hatt grunn til å tro på dem, når de ikke helt har troen på seg selv. De har hatt for vane å hause seg selv opp og så lande med et brak.

Nå har det skjedd noe nytt. De har fått troen på seg selv og da kjenner jeg meg svært så optimistisk. Denne gangen tror jeg at håndballherrene kan få til et anstendig mesterskapsresultat. Et som ikke buklander akkurat før målstreken som sist. Hvis jeg skal tippe, så vil jeg tro at de kommer til mellomspillet. Gjør det greit der og får spille plasseringskamp om 5. plassen eller noe sånt. Noe som ville være et svært bra resultat.

Det er min tipp og denne gangen blir jeg ikke overrasket om det går bedre enn tippingen min skulle tilsi. Jeg skal vente med å kalle Robert Hedin for den mannlige utgaven av Marit Breivik. For der er han ikke ennå, men jeg liker tendensene!

Drillo er tilbake og hva så?

2009-01-15T19:00:00.003+01:00

Drillo er tilbake som landslagstrener og det var vel det eneste som kunne få Midtøsten bort fra avisenes forsider. Det sier bare litt om hva slags forventninger man har til landslagstreneren i en idrett hvor Norge strengt tatt må tilbake til 1930-tallet for å finne noen meritter å vise til. Når man er landslagstrener i herrefotball så er blir man behandlet av mediene som en av lederne i nasjonen. Det første han blir spurt om på Tabloid er om Gud finnes og så hvordan vi skal løse problemene i Midtøsten. Tipper at det blir vanskligere å få Norge til å vinne fotballkamper... Han hadde i alle fall ingen gode løsninger på de andre spørsmålene.

Siden fotball stort sett er den eneste idretten hvor jeg er helt likegyldig til resultatet, så har jeg tenkt på et par andre ting. Siden fotballen har gått tilbake til 1998, så lurer jeg på om det er andre ting fra 1998 vi kan få tilbake. For da ønsker jeg meg i så fall følgende.

1. En populær sentrumsregjering med statsminister fra KrF.
2. Bjørn Dæhlie og andre nordmenn som tar gull i vinter- OL

3. Norge som tar gull i håndball-EM med Susann Goksør Bjerkrheim som kaptein på landslaget.

4. Spenningen forbundet med hvovidt alle datamaskiner ville ta kvelden i år 2000.

5. En amerikansk president som virkelig kunne å lage skandaler og lyve ordentlig lite troverdig om sigarer og damer.

Egentlig så ønsket jeg meg Drillo-isen også, men der har VG-nett allerede vært ute og avklart at den ikke kommer tilbake. Ergelig!

Og så var det Max Manus da.

2009-01-12T19:49:00.002+01:00

Joda det var en bra film. En utrolig produksjon, jeg blir veldig glad over å se at det lages så gode filmproduksjoner i Norge. Men det ligger et lite men der. Manus- filmens manus altså. Jeg syns filmen jevnt over sliter med å bestemme seg for hvilken historie som skal fortelles. I den første delen av filmen føler jeg at man både forsøker å fortelle en historie om Norge under krigen, en historie om norsk motsandsbevegelse, en kjærlighetshistorie mellom Max og Tikken og samtidig skal se historien fra tysk side gjennom Sigfrieds øyne. Det blir for mange historier. Filmens historie, den egentlige historien som man ser veldig tydelig på slutten er jo historien om Max Manus- hans insats under krigen og hva den egentlig kostet.

Jeg syns at man faktisk kunne kuttet ut Solveig som karakter, og lagt inn Sigfried på en annen måte. Dessuten tror jeg filmen ville ha tjent på om noen av karene i gjengen hadde vært litt mindre i fokus sånn at man kunne konsentrert seg om å formidle en mer gjennomført historie. På den andre siden ville jeg gjerne hatt Tikken bedre frem- for filmen antyder mer enn viser at hun var avgjørende for at Max skulle klare seg gjennom og etter krigen.

På den andre siden har denne filmen veldig mye bra for seg. Jeg fikk en veldig aha-opplevelse når det gjelder Norge i krig og motstandsbevegelsen. Jeg må jo innrømme at jeg har hatt et litt forvrengt bilde av gutta på skauen. I mitt hode og gjennom mine skolebøker har den gjengen virket som en frisk samling unge menn på tur i skogen med binders på jakkekragen og noen sånne tegneserieaktige dynamittkubber i tursekken. Jeg syns filmen gav et mer realistisk bilde av hva de faktisk mått ofre og deres tro på en bedre verden og en ukuelig vilje til ikke å godta omstendighetene. Dessuten må jeg spesielt dra frem Aksel Henies innsats. Han holder virkelig filmen oppe. Jeg holder på en sterk 4-er på terningen, men er åpen for debatt.

Min ærlige mening

2009-01-09T13:08:00.002+01:00

Nå har det gått alt for lang tid siden forrige bloggpost. Jeg vet det. Men sånn ble det. Siden sist ahr jeg konsumert litt kultur og da begynner jeg fort å mene ting. For dem som vil vite hva jeg mener om ting, så kan jeg begynne med å mene noe om Knut Nærums bok "Monster" og filmen "Max Manus".

For å ta den første først. For en elendig bok! Den første delen av kritikken vil jeg rette til Lillehammer bibliotek som har satt denne boken på humorhylla. Den var ikke artig i det hele tatt. Jeg lo ikke en eneste gang- og jeg ler av det meste som er gøy! Så den hadde vel heller hørt hjemme på krim-hylla eller noe.

Boken handler om Norge noen år frem i tid. Siv Jensen har blitt statsminister og landet blir angrepet av isbjørn, selv om forskerne har påstått at den er utryddet. Et elendig plott, fortalt på en uinspirerende og lite spennende måte. Siden forfatteren er Knut Nærum- så forventer man at det har litt politisk og satirisk snert. Men ikke en gang det har den. På toppen av det hele så får man en masse makabre skildringer av folk som spises av isbjørn.

Jeg kjenner at jeg angrer på at jeg brukte tid på å lese den.

Max Manus får en sterk 4-er på terningen min. Hvorfor kan jeg fortelle på søndag!

Magazin Royale 1

2008-12-31T13:06:00.002+01:00

Jeg og Catti har en drøm om å lage vårt eget ukeblad. Et som bare skal handle om de kongelige og som i utgangspunktet bare kommer til å snakke pent om de kongelige. Der vil vi ha historiske artikler, kjolekommentarer og bilder og masse, masse moro om de europeiske kongehus.

Siden vi ikke har kommet i gang med magasinet enda, har vi bestemt oss for en felles rekke med fem bloggposter. To kongelige kåringer i hver post. I denne posten er det den fineste kjolen gjennom tidene og hvem som i grunnen ikke fortjener å være kongelig.

Jeg begynner med kjolene. Det er her jeg har lagt ned mest arbeid. Som innledning vil jeg si at det finnes overraskende mange kjedelige, men pene kjoler. De som skiller seg positivit ut med litt spennende kreasjoner er Dronningen (til min store glede), prinsesse Märtha og Kronprinsesse Victoria.

Jeg har lenge vært en tilhenger av denne kjolen til Märtha, som hun brukte under foreldres sølvbryllup i 1997. Men den når ikke helt opp. Det samme gjelder den brune og lyserosa som hun brukte i kronsprinsbryllupet. Mätha tør ofte å gjøre ting litt annerledes. Det tror jeg hun har fra sin mor, som på middag under statsbesøk fra Spania brukte denne spennende og lekre kreasjonen:

Til syvende og sist, var det Sverige som gikk av med seieren for min del. Denne lekre kreasjonen som Kronprinsesse Victoria av Sverige bar under operaåpningen i Oslo, er stilig enkel, spesiell, moderne og elegant. Den er kongelig uten å være for pompøs. Helt enkelt en vinner.

Så til hvem som ikke burde vært kongelig. Jeg har to kandidater på denne kåringen. Det er den svenske "Knugen" og britenes Prins Philip. Svenskenes konge synes jeg ikke virker som noen klok monark. Han sier jo stadig vekk rasende tåpelige ting. Som for eksempel da han var i diktaturstaten Bahrain og mente at man kunne lære mye av den dispiplinen som hersket i Sultanens palass. Eller noe i den duren. Han står i grell kontrast til vår egen konge, som både er klok og velformulert. Likevel tror jeg at det er britenes prins og Dronning Elisabeth 2. mann som går av med seieren. Etter å ha fulgt dokumentarserien på NrK i høst, syns jeg han fremstår som en sur, vrang og uklok mann som heller ikke er så flink i møte med folket. Han virket så utrivelig at han vinner denne kåringen for min del. Krysser fingre for at han er triveligere enn det som fremkom på TV.

Julens kåringer

2008-12-29T17:51:00.002+01:00

Rangeringer og kåringer er alltid stas, så jeg laget noen i anledning julen.

1. Julens beste kommentar

Den soleklare vinneren ble bestefar, som på spørsmål fra mamma om han ville være på julebesøk til noe slekt svarte at han hadde allerede spist, så det trengte han ikke. Næringsvettet er i alle fall i behold...

Den som ikke nådde helt opp, men var veldig nær, var min kjære tante som mente at grunnen til at familien Ekeberg sitt lag flyttet brikkene "feil" vei på brettet var at mamma er keivhendt.

2. Julens sanger

Sissel Kjyrkjebø. TV2 har vært så vennlige å sende to julekonserter med henne i julen og da blir jeg veldig glad. For jeg mener at den dama synger helt perfekt teknisk og høres alltid totalt uanstrengt ut når hun synger. Selv om det hender at jeg mener at repertoaret hennes er vel klisjepreget.

3. Julens matrett:

Pinnekjøtt- det finnes ingen annen julemiddag. Den skuffet ikke i år heller.

4. Julens byttegave

Jeg var i en bokhandel med mamma rett før jul og pekte på en hel rekke bøker jeg ønsket meg. Da jeg pakket opp "Anne Grete Preus-sangbok" måtte jeg påpeke at det var den eneste boka jeg hadde spesifisert at jeg ikke ønsket meg. Den er alt byttet inn.

5. Julens hobbyaktivitet

Strikkemanien min har vart ganske lenge denne gangen og jeg er fortsatt velvillig produktiv på den fronten så jeg har strikket en del i juleferien også.

6. Julens slapp-av-sted

Jeg elsker å slappe av med å ligge og halvsove i rekeposisjon forran vedovnen. Noen ganger leser jeg, men ofte sovner jeg fra boka.

7. Julens forfatter

Nå er jeg snart ferdig med Sigrid Undsets "Jenny" og jeg blir nok en gang bergtatt av hennes innsikt og skildringer. Når jeg er ferdig med henne, har jeg tenkt å ta fatt på Amalie Skram, henne har jeg høye forventinger til, så vi får se om hun innfrir.

Kvittering for mine spådommer

2008-12-26T11:37:00.002+01:00

Siden jeg påberopte meg å vite hvordan julaften kom til å bli, tenkte jeg at jeg skulle lage en oppsummering av hvor jeg hadde rett og hvor jeg bommet litt.

1. Jeg våknet av at mamma og bestefar snakket ganske høyt, jeg fikk ikke med meg hva temaet var, men jeg hørte bestefar si "Høyr no her" og det pleier å være kronargumentet hans.

2. Jeg gikk ikke så lenge rundt i pysjen og så tok jeg frokosten mens jeg så på barne-tv. Tre nøtter til Askepott er jo alltid en vinner. Og jeg irriterte vel på meg familiens yngste medlem ved å snakke med på de replikkene jeg husker- og det begynner å bli en del... Måtte dra hjemmefra før "Reisen til julestjernen var ferdig".

3. Sang på julegudstjensten. Syns det gikk rimelig greit. Klarte til og med en litt komplisert (til meg å være) på piano.

4. Vi kom hjem, det luktet pinnekjøtt og vi bestemte oss for å se Tante Pose før mat. Noe som førte til at jeg blir veldig inspirert av replikker som. "Å, jeg er så gresselig nysgjerrig." "Der kommer mor, jeg løper ut og tar i mot henne." Heller ikke dette faller alltid i god jord hos min henrivende lillesøster. Så spiste vi pinnekjøtt.

5. Bestefar ble desverre avbrudt da han drev å lovpriste maten. Så han kom aldri med den replikken om kongehuset. Men han kom med sitt vanlige spørsmål om det er mange på Østlandet som spiser pinnekjøtt. Hans teori er at før krigen var det bare noen få steder på vestlandet at man hadde pinnekjøtt. Så pappa konkluderte med at jammen var det godt krigen kom, så vi fikk spredt pinnekjøttet ut over landet.

6. Det ble spøkt på bestefars bekostning både når han hørte det og når han var opptatt med å tygge. Det syns han er helt greit og ler godt av det han hører.

7. Pakkene var grådig stas- jeg fikk ting jeg ønsket meg og ting jeg ikke hadde kommet på å ønske meg men som jeg ble veldig glad for og ting jeg hadde sagt at jeg ikke ønsket meg.

8. No e jula over- spøken ble vel fremført omtrent 70 ganger (litt overdrevet) og det var bare en person som lo alle gangene. Og det var i grunnen han som fremførte spøken.

9. Har spist pinnekjøttrester både julaften og første dag. Tror fortsatt vi har litt igjen- heldigvis. Og vi skal ikke ha ribbe noen dager i julen. Hurra!!

Syns jeg traff rimelig bra.

En elegant og korrekt vertinne

2008-12-23T14:00:00.003+01:00

En elegant og korrekt vertinne bør ha så mange som mulig av de følgende egenskaper:

1. Gjesten bør føle seg velkommen i vertinnens hjem og bør tilbys en liten omvisning dersom nødvendig.
2. Vertinnen bø utvise stor gjestfrihet og på insisterende vis tilby gjesten mat og servering.

3. Hvis det er behov for å rette på gjesten, bør vertinnen rette på gjesten på en diskret måte.

4. Vertinnen må få gjesten til å føle seg velkommen på alle måter

5. Vertinnen bør skryte av gjesten der hun kan.

I går var jeg på besøk hos en stor og en liten vertinne på Gjøvik. Verten dro ganske tidlig, for å holde hjulene i gang og motvirke finanskrisen. Den store vertinnen gjør alltid jobben sin på en trivelig måte. Men det var den lille vertinnen som tiltrakk seg mest oppmerksomhet.

1. Den lille vertinnen viste meg rundt i barnehagen, pekte på alt som var hennes og kunne også fortelle meg at månen var borte. At den var bak en sky.

2. Da vi spiste lunsj var ikke den lille vertinnen fornøyd med at jeg bare spiste en porsjon. Så hun pekte på pastagrytene og insisterte helt til jeg hadde forsynt meg en gang til.

3. Den lille vertinnen holdt frem litt klementinskall og jeg sa på pedagogisk vis at det var "skall". Da sa den lille vertinnen "hæ?" helt til jeg sa skall med lang a og tjukk l, da sa hun "ja" og fortsatte videre. På samme måten reagerte hun flere ganger, når jeg sa ting på Lillehammerdialekt/standard bokmål, helt til jeg oversatte til mitt repertoar av vestopplandske blandingsdialekter.

4. Tilbake på stua fikk jeg både en klementin og så helte hun ut restene av Anne Lises gløgg og tilbød meg velvillig noen av de rosinene som hun tømte på bordet. Der avslo jeg høflig. Men vi var enig om at det het rosssin- med tre s'er minst. Særlig glad ble jeg da hun veldig gjerne ville "sitta fanget" og over at hun nå helt tydelig vet hva jeg heter. At hun kaller meg Hikke, er jeg villig til å se litt stort på.

5. Den lille vertinnen fant på eget initiativ mine votter og sa at de var fine. Hun ble riktig så søt med dem også.

Konklusjonen blir derfor at vertskapet var upåklagelig!

Jeg vet det, jeg vet det!

2008-12-21T19:52:00.002+01:00

Jeg vet sånn ca akkurat hvordan julen kommer til å bli. Så for dere som alltid blar til siste siden i en krimroman for å få med dere hvem som er morderen- så skal jeg avsløre hva som kommer til å skje på julaften i det Ekebergske hjem.

1. Jeg våkner sannsynligvis av at mamma og bestefar "diskuterer". Og etter all sannsynlighet har jeg allerede hørt denne diskusjonen før, og jeg kunne uten problemer debattert på vegne av begge med ganske stor presisjon.

2. Jeg tøfler rundt i pysjen, spiser en lang frokost og sørger for at tv'en er ledig for å se både "Tre nøtter til Askepott" og "Reisen til julestjernen". Men jeg må ofte ta en dusj og ordne meg midt i den siste, for å rekke og øve på det jeg skal synge på julegudstjenesten kl 15.

3. Julegudstjeneste kl 15, jeg synger. Hvis ikke blir det ikke jul på ordentlig.

4. Vi kommer hjem og det lukter pinnekjøtt. Og så er det snart mat.

5. Sånn omtrent når maten kommer på bordet. Utbryter bestefar at jammen er vi ikke heldige og at selv ikke kongen har bedre mat enn oss i dag. Før han begynner å lure litt på hva kongen spiser i dag. Så forteller jeg at kongefamilien spiser helstekt smågris. Det syns bestefar høres stusselig ut og så lurer han på hvorfor jeg vet sånt.

6. Under middagen kan man godt spøke litt på bestefars bekostning, for da tygger han og siden han har høreapparat hører han ikke noe annet.

7. Så er vi ferdige med middagen. Da er det opprydding og dessert. Så er det pakkeåpning. Jeg merker at man aldri blir for gammel til å være litt ivrig på at vi skal begynne med pakkene.

8. Bestefar utbryter at "No e jula over" mens han ler så kaffekoppen rister, over sin årvisse spøk etter at vi har åpnet alle pakkene.

9. Nå har man både spist middag, dessert og kaffe. Så da er det tid for å spise pinnekjøttrester og nok en gang være veldig glad for at jeg slipper den der ribba på julaften.

Sånn går nu dagan i jula. Resten av jula blir flere repriser på gamle debattgjengangere som f eks: kino, er det synd? Hva er dobbeltmoral? Og artige historier fra krigen. Spising av sjokolade og julemat. Soving forran vedovnen. Lesing og vennlig småkrangling med ymse familiemedlemmer.

Om snø og NSB

2008-12-18T20:17:00.004+01:00

Jeg har kjørt en del tog i løpet av det siste året. Jeg har liksom blitt ganske god venn med NSB. Jeg har lært NSB å kjenne. Jeg vet hvilke spor de forskjellige togene går fra. Jeg kan rutetidene stort sett utenat. Jeg har innstilt sovinga mi etter hvor lang tid toget bruker og jeg pleier stort sett alltid å våkne på de samme stasjonene. Hamar, Moelv, Eidsvoll og Lillestrøm. Brummundal, Gardermoen, Stange og Tangen pleier jeg stort sett ikke å få med meg.

Det gledelige er at NSB nå har begynt å kjenne meg ganske godt også. I dag var jeg nemlig uvanlig trøtt da jeg skulle ta et tidlig tog til Lillehammer. Selv etter at jeg hadde forsovet meg litt, var jeg helt i svime. Så jeg var nok den eneste passasjeren som ble oppriktig glad, da det viste seg å være signalfeil på Oslo S. Jeg fikk sove en drøy ekstra halvtime og jeg sovnet så tungt at konduktøren måtte pirke ganske kraftig borti meg for å stemple billetten min.

Dette er en bra trend. Hvis NSB nå begynner å kjøre fortere de dagene jeg har det travelt, så tror jeg jammen at jeg skal strikke noen riktig så fine Selbuvotter til NSB!

For et lag, for en moral!

2008-12-15T10:39:00.002+01:00

Når Norge vinner mesterskap i håndball, er jeg selvsagt i godt humør. Så også denne gangen. Særlig når de vinner akkurat på den måten jeg så tydelig forutså at de kom til å vinne. Norge gjør seg ikke bort to ganger i et mesterskap. Når to lag møtes to ganger i et mesterskap, er det veldig sjelden med samme resultat begge gangene. Hvor ofte har ikke Norge slått Danmark eller Russland i de innledende kampene og så gått på en smell i en finale eller bronsefinale?

Så da Norge gikk til finalen mot Spania etter å ha gjort en kamp, med et for Norge, dårlig resultat, skulle alt tilsi at i den neste kampen ble resultatet for Norge godt. Når man i tillegg legger på faktorene med at Spania aldri hadde vært i noen semifinale og allerede der var fornøyd med innsatsen. At slitasjen på deres spillere var mye større. At overraskelsen og sikkert den mentale utladningen var større for Spania enn Norge i semifinalen. At Norge har spilt finaler før- faktisk bare for noen måneder siden, så følte jeg meg trygg på å spå en klar seier til Norge.

Så kan man spørre seg hvorfor Norge er så suverene. Vi har jo faktisk knust all motstand i alle kampene etter den første. Opplagte grunner er selvsagt at vi er best på kontringer, vi har det best trente laget, den beste keeperen, det beste forsvaret. Men den egentlige grunnen tror jeg er at det norske laget har den suverent beste lagmoralen, innsatsviljen og disiplinen. Man kan jo bare se på kampen mot Romania. En kamp som ikke betydde noe for Norge, og som var avgjort lenge før slutt. Da det var 20 sekunder igjen ledet Norge med 5 mål (tror jeg), Norge erobrer ballen i forsvar og på tross av at kampen allerede er vunnet og at den ikke betyr noe, ser du 4 norske damer som beinflyr i kontring for å få inn det siste målet. Det sier det meste!

Sånn omtrent er det å se håndball med meg.

2008-12-09T20:35:00.004+01:00

Dette er en form for liveblogging. En slags smakebit på hvordan det er å se håndball med meg. Vi går inn på stillingen 6-5 til Danmark. Norge har spilt ok, men har skudd stoplene i stykker. Vi må sikte bedre, som Riegeluth gjør nå! 6-6

7-6, Trine Troelsen i ferd med å skyte seg inn i kampen. Lydnivået i stua stiger..

Norge får straffe- endelig fungerer samarbeidet med strek. Tonje Nøstvold skyter noen sykt harde 7meter-kast. 7-7. Trine Troelsen igjen, 4 mål. Dette kan hun ikke fortsette med... Men det gjør hun og heldigvis redder Lunde Haraldsen.

NEEEEEEEEEI sikkert 10 stolpeskudd! Endelig har vi spilt oss til en kontring og så går den i stolpen. FYYYY SØØREN. Lydnivået i stua stiger merkbart 7-10. Særlig på 7-12!

Bloggingen er forlatt til fordel for stående heiing og roping på gulvet. Nå har Danmark timeout og Karin Mortensen er i et leit humør i det danske målet.

Endelig et flaksmål på slutten. Et innspill som går i mål 10 sekunder før pause. Danskene har spilt kanongodt i forsvar og Karin Mortensen en i ferd med å gjøre en kjempekamp. Nøkkelen for å slå danskene er å stoppe Troelsen og nekte kantene deres sjanser. I angrep så kommer vi til sjansene, vi må bare begynne og treffe. Dessuten aner det meg at danskene faller litt sammen mot slutten av kampen.

Andre omgang er i gang og jeg har kjølt meg ned med en snickers-is. Jeg ble litt kvalm, sannsynligvis fordi jeg er litt sint...

Da begynner vi med en 7-meter. En SUUUUUUSER fra Nøstvold. Og en kontring, vi er ajour- i undertall! 12-12! Pangstart. Therese Pedersen er i gang, Norge trenger godt målvaktsspill. Kristine Lunde i MÅÅÅÅL vi leder endelig igjen!

Det er en helt annen agressivitet hs Norge i andre omgang. Dette må vi fortsette med. 14-12, lydnivået i stua er positivt høyt, særlig når Norge går opp i 15-12. Therese Pedersen storspiller. Etter 7 min av andre omgang, er danske fortsatt målløse.

Danskene tar timout på 16-12. Å hurra de har tenkt å gå tilbake til 6-0 forsvar. Det tror jeg ikke de gjør så lurt i, men greit for meg. Jeg etterlyste sånn helt for meg selv Linn Kristin Riegeluth som bakspiller i første omgang. Jeg har fått viljen min og ååååå for et mål. 17-12 og Norge har scoret de 10 siste målene.

Da scorer Danmark igjen etter et litt riskikabelt trekk med å spille med 7 spillere i angrep og ta ut keeperen. Det har Norge utnyttet allerede en gang.

Og strafferedning. Jeg har ikke vært så blid på Therese Pedersen tidligere i mesterskapet, men nå er svært så glad i henne. En sjokkerende stygg takling fra Danmark demper jubelen noe...

Tonje Nøstvold er en annen favoritt på vei oppover. Herlighet, skal de der dommerne dømme straffe hver gang linja får ballen?

13 minutter igjen av kampen, Norge leder med 7 mål. Og vi har tatt total kontroll over kampen. Pulsen har gått noe ned og agressjonsnivået har lagt seg ned mot normalen i stua, i det vi leder med 8 mål takket være Kristine Lunde.

Danmark over i 4-2 forsvar og Riegeluth svarer med en nydelig finte og nydelig mål og en gang til. Det er ingen ting som å banke danskene i håndball. Herlig, tosifret ledelse. Det er 5 minutter igjen og det slår meg at danskene bare har scoret 5 mål i andre omgang og vi har så langt vunnet andre omgang 21-5. Det kan ikke være så gøy for Danmark... Jaja- der scoret de igjen...

Danskene har blitt facinerende bleike- alle skudd går jo inn. Så nå leder vi 31-19 og det blir sluttresultatet!!!!!! JUHUUUU- for en strålende andre omgang.

Sånn omtrent er det å se håndball med meg. Bortsett fra at jeg prater mye mer (ja da, det gjelder også når jeg sitter her helt alene).

Nu er alt så meget bedre!

2008-12-08T17:16:00.002+01:00

Norge har tatt seg opp noe kraftig syns jeg! Her er det en helt annen vilje og spore. Dessuten syns jeg at flere og flere av spillets faser begynner å fungere. Tidvis har vi et bunnsollid forsvar, kontringene sitter som et skudd og på en god dag fungerer til og med det etablerte angrepet. Spesielt gledelig i siste kamp var det at vi fikk så mange avslutninger på kantene.

Men så var det motstanden da. Nå har jeg prøvd å få med meg alle kampene som har blitt vist på TV. Så her er mine vurderinger av de andre lagene:

Russland: Lider under tre ting. 1 at de har mistet 6 av sine beste spillere siden OL. 2 At de har en idiot av en trener. Sånn sett bort fra at han syns det er greit å kalle spillerne sine "forpult geit" og andre lite hyggelige ting, så gjør han av og til noen helt hårreisende taktiske disposisjoner. Her om dagen så jeg kampen deres mot. Etter ca 10 min av første omgang har keeperen en redningsprosent på ca 60% og så blir hun byttet ut!!! Forstå det den som kan... 3. De har et spillemønster som er bygget på at de har strekspillere i verdensklasse. Det har de ikke lenger. Burde være overkommelig for Norge i en evt seifinale- hvis de kommer dit.

Danmark: Er et litt uferdig lag enda. Veldig mange veldig unge spillere. De har blant annet med seg en playmaker som bare er 17 år. Til tider veldig ujevne prestasjoner. Kan komme langt med at Karin Mortensen ser ut til å være i storform. Men Norge bør så absolutt også slå Damark.

Ungarn har jeg bare så vidt sett, men de imponerte heller ikke. Det samme med Romania mot Danmark i går. Det var sollid og bra, men ikke uslåelig. Et norsk lag i storform bør nå langt i dette mesterskapet.

Dette går ikke!

2008-12-04T21:48:00.002+01:00

Jeg har egentlig tenkt at denne bloggen er politikkfri sone. Det går ofte ikke helt sånn, men jeg gjør stadig et godt forsøk. Ikke for at jeg ikke vil si hva jeg mener om politikk. Men fordi jeg trenger å snakke om noe annet en gang om dagen. Og da kan jeg godt gjøre det på bloggen. KrF har lovet at når de får ny web så får alle førstekandidater en egen blogg. Så da kan jeg snakke om politikk der, for dem som ønsker å lese sånt. Mer enn gjerne!

Men nå som det er håndball-EM, er det jo ikke noe problem å snakke om noe annet enn politikk. For kampen i går var jo ikke akkurat til å bli lystig av. Forsvaret er bra og keeperspillet eventyrlig, det å slippe inn 21 mål skulle jo normalt bety seier. Men det etablerte angrepet var jo bare sorgen. Ingen systemer og ingen fightervilje. En sånn innsats holder ikke til gull. Og selv om det smerter meg dypt, så må jeg komme med ganske krass kritikk av Marit Breivik. Hun burde så avgjort tatt en timeout i det siste angrepet. Det kunne reddet seieren!

Nå er det bare å håpe at denne kampen har satt en støkk i jentene, sånn at de skjerper seg heretter. For dette går ikke!

Avskjed til etterfølgelse

2008-12-01T21:56:00.002+01:00

Gjett hvem jeg har lekt med i dag? Jo- en utmerket ettåring selvsagt. Og i dag gjorde hun noe som jeg syns kan være et eksempel til etterfølgelse. Hun gråt da jeg dro. Etterpå var jeg på kjernegruppa for oppvekstpolitikk i KrF. De hadde mye å lære merket jeg- de gråt jo ikke i det hele tatt. Ikke tok de en lur midt i møtet heller. Ellers snakket de jo like mye og like sammenhengende.

Man føler seg så mye mer ønsket av at folk gråter når man drar...

Endelig

2008-11-28T13:09:00.003+01:00

Jeg elsker å vinne. Det er noe av det morsomste jeg vet. Sånn sett er det ikke noe sjakktrekk å sitte i kommunestyret for KrF på Lillehammer. Men i går fikk jeg endelig inn en seier. Så takket være at By og Bygdelista, Pensjonistpartiet, Venstre, Senterpartiet, Høyre, FrP og noen fra Ap stemte for mitt forslag til vedtak etter interpellasjonen min i går så kan skolene i Lillehammer selv få bestemme om de vil ha julegudstjeneste eller ikke.

Og det skulle da virkelig bare mangle!

Kunnskapshull

2008-11-24T23:42:00.002+01:00

I dag har jeg vært sammen med den tidligere omtalte ettåringen. Hun har en tendens til å henge seg opp i ett ord som hun bestemmer seg for at er morsomt. Forrige gang var det ordet voops (som i ojsann), i dag lo vi av ordet vott. Eller jeg lo mest for å være med i gjengen. Jeg syns ikke at det var så gøy sånn i utgangspunktet.

Men jeg har oppdaget noen hull i mine pedagogiske kunnskaper. Vi bruker en del tid på å se på dyr i bøker og peke på og gjennomgå hvilke lyder de lager. Jeg klarer ekorn og kanin, har til og med en bra elefant og sjimpanse. Men hva sier en giraff, flodhest, sebra? Og ikke minst en skilpadde??

Akkurat som det ikke tells

2008-11-21T12:17:00.002+01:00

Nå er jeg på Lillehammer. I Oslo var det kaldt, surt og guffent. Så kom jeg til Lillehammer i dag tidlig. Selv om det var -10 så var det ikke kaldt. Ikke på samme måten. Det var friskt og bra. Jeg liker Lillehammervinter best. Alle andre vintere kommer på delt andreplass. Bortsett fra slapsvinter, den får ikke være med på lista. Det syns jeg ikke at den har gjort seg fortjent til.

Maksimal utnyttelse av dagen.

2008-11-17T23:27:00.002+01:00

I dag har jeg vært effektiv igjen. Sånn veldig- så her er referatet i kortversjon.

05.25 Hilde står opp selv om hun ikke vil

06.37 Hilde tar toget til Lillehammer

06.37- 08.55 zzzzz

09.00- 15.00 Hilde diskuterer den begredelige budsjettsituasjonen i Lillehammer og avtaler samtidig via Catti at jeg skal være med på Ikveld på NrK når jeg kommer tilbake til Oslo.

15.09- 17.36 togtur og zzzz og en haug med telefoner innimellom

17.36-18.00 Hilde hurtigshopper på vei opp Karl Johan

18.00-20.30 Hilde skravler med Eva på kontoret, leser og pugger faktanotat om bostedsløse og skriver interpellasjon til ordføreren.

20.30- 21.00 Hilde grugleder seg på vei til NrK og får bra coaching av Julian!

21.00-22.20 Hilde henger på NrK, inkludert sminking og prating med de andre gjestene. Mer grugleding og henrykkelse over at motdebattanten virket mest nervøs.

22.20-22.30 Debatt, hurra.

22.30 og til nå- moro! Men nå er det natta.

Kan man ha felles humor med en 1-åring?

2008-11-14T14:08:00.004+01:00

Ja det kan man!

Jeg tilbragte hele gårsdagen men en liten tass på snart et år. Og jeg merket at vi hadde mye felles humor og felles interesser.

1. Vi leser begge avisen med stor interesse og hadde en interessant samtale om finanskrisen på Island. At en av oss bare pekte på bildene, syns jeg vi skal se litt stort på.

2. Vi syns begge at det er stas å lese bøker. Selv om jeg her må komme med litt kritikk til 1-åringer generelt. Jeg syns de skal ha litt tålmodighet med å bla en og en side. Jeg ville gjerne vite hvordan det gikk med den der Barbafamilien som skulle ha nytt hus. Det aner meg at de måtte pusse opp og vaske et hus som de aldri fikk.

3. Vi syns begge at det er stas å synge. Selv om noen av oss tar mer av på Lille Petter Edderkopp enn andre.

4. Vi har en felles glede av å herje litt rundt. Derfor må vi nok begge ta selvkritikk for at vi ble litt slitne på slutten av dagen.

5. Vi lo begge mye hver gang vi bladde om til sjimpansen i dyreboka.

En meget bra dag altså!

Når man sover ute...

2008-11-12T20:43:00.002+01:00

For det gjør man når man er med i KrFU. I solidaritet med de bostedsløse, så sover man ute på Stortorvet midt i Oslo. Da er man veldig takknemlig for følgende:

At Ingrid har kjøpt presenninger når det begynner å regne.

At Christina kommer innom med vafler.

At Ingrid lager kaffe.

At etter at du våkner av å høre noen si: Skal vi tisse på dem?, hører noen følge opp med: Nei, det skal vi så virkelig ikke!

At det finnes ullundertøy og fleeceplagg.

At man får mye positiv respons på utdelingen av flyers.

At man sover ute sammen med en gjeng med svært godt humør.

Men aller, aller, aller mest av alt er man takknemlig for at man kan velge å sove ute én natt fremfor å bli tvunget til å sove ute hver natt.

Noe av det trivligste jeg har lest!

2008-11-10T13:21:00.002+01:00

Dagens godgutt er politisk redaktør i GD- Hallvard Grotli som har skrevet en kommentarartikkel om meg som jeg nesten ble rørt av. Barnslig som jeg er, har jeg alt vist den til alle på kontoret, så nå legger jeg den her!

Sjeldent KrF-talent

Før stortingsvalget i 1981 intervjuet jeg vagværen Haakon Blankenborg. Han var et lovende emne i Ap, hadde gått tjenestetida i AUF og sto med tittelen "student" på andreplass etter Liv Andersen på stortingslista. Det var starten på seks perioder og 24 år på Stortinget.

Lørdag lyttet jeg til Hilde Ekeberg (24) fra Lillehammer "student" og nå toppkandidat for KrF i oppland. Det slo meg mens hun holdt en gnistrende engasjert og god KrF-tale at hadde hun vært en tilpasset AUF-er, hadde hennes karriere på Stortinget- som for Blankenborg- vært udiskutabel. Det er ikke ofte en som politisk reporter opplever slike unge talenter innta en topplass.

Med sine unge år er Hilde Ekeberg et lykketreff for KrF. Uten henne på topp ville partiet vært i villrede i sitt nominasjonsarbeid. Men hennes talent er tidlig registrert, og nominasjonskomiteen med Rigmor Kofoed- Larsen i spissen, har fått fram en KrF-liste som er det maksimale av hva et tidvis skrantende KrF-miljø i Oppland kan forløse.

Hva som er spesielt med KrFs listetopp? Selvsagt en kombinasjon av flere forhold; der kunnskap, politisk innsikt og oversikt, kombinert med et engasjement og evne til å kommunisere budskap allerede nå gjør Hilde Ekeberg til en helstøpt og troverdig politiker vi vil høre mer til. Enten det nå blir fast plass på Stortinget eller ikke. Intet parti bør ha råd til å ødsle med unge talenter.

Ekeberg serverte ingen politisk kontroversielle eller oppsiktsvekkende synspunkter. Innenfor emner som familiepolitikk, vold i nære relasjoner, KrFs verdier, eldreomsorg, miljøpolitikk og så videre, evner hun å engasjere sine egne og dermed utløser hun det enhver toppkandidat må klare; Evnen til å mobilisere. Derfor kan KrF-toppen bli en utfordring for både Ap, Sp, Høyre og FrP. Disse partiene har alle sammen velgere i grensesnittet til temaer Hilde Ekeberg utfordrer på.

Derfor ble begeistringen på KrF-møtet en slående kontrast til Venstres nominasjon senere samme dag. Der Venstres interne selvjustis knyttet til kjønn og geografi ble så utydelig som mange partier preges av. Der argumentasjonen for to menn på topp fungerer innad, men der velgerne ser to menn og fravær av kvinner på topp. Venstre trenger ikke å framstå så umoderne. I en antatt medvindsstemning for partiet er slike grep en egenprodusert snubletråd. Mens KrF scorer ekstra for sin del.

Nå- kan jeg si det.

2008-11-09T20:41:00.002+01:00

Nå er det klart. Nå er jeg førstekandidat for Oppland KrF i stortingsvalget 2009. Nå slipper jeg å ta noen forbehold. Stemningen på nominasjonsmøtet var bedre enn jeg hadde drømt om. Ikke verst å få så mye skryt på en dag. Merker at jeg fortsatt har et forbedringspotensiale på billedsiden. Men Sylvia Brustad har i alle fall tatt ferie.

Nå begynner valgkampen for min del- så alle kreative forslag mottas med takk!

Jeg lar meg så lett imponere

2008-11-03T22:11:00.003+01:00

Etter en rekke med klagete og sytete blogger, tenkte jeg at jeg skulle være litt positiv igjen. Denne gangen var det jeg selv som satte meg på sporet av en tanke. Nemlig punkt 10 på listen over ting jeg aldri kommer til å gjøre. Jeg lar meg nemlig stadig fascinere over hvor mange funksjoner tekniske ting har og hvor nyttige de er.

Det er ikke så mye som skal til for å imponere meg. Jeg har fortsatt ikke kommet over at kopimaskinen kan kopiere på begge sider og til og med stifte arkene sammen. Og ikke minst at jeg vet hvordan jeg skal gjøre det. Jeg lar meg imponere over alt telefonen min skjønner av seg selv, over at jeg kan sette over samtaler til en annen telefon på kontoret, alle funksjonene som egentlig finnes på mailen min og mye annet småtteri. Det får meg til å forstå at jeg i liten grad benytter meg av det potensialet jeg omgir meg med og at telefonen min, mp3-spilleren min og PC'en min sannsynligvis kan mye mer enn jeg gir dem kred for. I går lastet jeg ned en ringetone for første gang og kan nå fryde meg over overtyren til Figaros bryllup hver gang telefonen ringer.

Mitt neste mål er å synkronisere kalenderen på telefonen min med kalenderen på Outlooken. Men det er nok ikke gjort i en håndvending hvis jeg skal gjøre det selv. Men guri malla så praktisk det hadde vært.

Jeg begynner å innse at hadde det vært opp til sånne som meg, så hadde vi sikkert hatt skrivemaskin og filofax enda- bare fordi det fungerer og er enkle konsepter....

Man skulle tro det sto bedre til!

2008-11-02T18:11:00.004+01:00

Statistisk sentralbyrå- det høres veldig ryddig ut. Noe som burde være helt etter min smak. Men det er de ikke. Fy søren så vanskelig det er å finne akkurat det man skal ha, der inne på nettisdene deres. Hva er logikken i at det er lett å finne komplett valgstatistikk ned på kommunenivå for 1997 og 2005, men ikke 2001? Og hvorfor lager de ikke en standardisert måte å sette opp denne informasjonen på?

Redningen for 2001 ble regjeringen.no. Jeg liker ikke å bli reddet av regjeringen og jeg hadde større forventinger til ssb. Så da konkluderer jeg med at jeg har laget et strålende skjema med valgtall for Oppland og alle kommunene i Oppland for 1997,2001 og 2005. Men jeg vil ikke si at ssb la ting til rette for meg på tilfredsstillende vis. Det har jeg merket meg og kommer til å bruke det mot dem ved alle leiligheter i fremtiden! Så i morgen så bør ryddeansvarlig i ssb fritas fra å koke kaffe til resten av gjengen og lage system. Gratis tips fra meg.

Nå får de da virkelig gi seg

2008-10-28T08:55:00.002+01:00

Man skulle tro at verden var et særs trivelig sted, hvor det ikke skjer noe skummelt, trist eller elendig. I alle fall hvis man leser og ser på alle de utallige reportasjene om gladhistorier fra dyrehagedyr. I sommer var det jo disse løveungene i Kristiansand dyrepark, før det var det Isbjørnen Knut og før det var det en hel del andre nøster.

.
Det er jo forså vidt greit at media bruker tid på sånt som trivelig adspredelse. Men i går gikk det da virkelig for langt da jeg så på TVNorge-nyhetene. Rett etter at de hadde meldt at FBI hadde avdekket attentatplaner mot Barack Obama kom den tåpeligste nyheten jeg har sett på lenge.

"Dagens største overraskelse var den lille sjiraffbabyen, som ble født uten at noen visste at moren var gravid." Dette er altså det TVNorge mente at var det nest viktigste som skjedde i verden i går. Da har jeg en melding til TVNorge. Det mest overraskende som skjedde i går var ikke det der sjiraffkreket. Det blir sikkert født hundrevis av sjiraffunger hver dag uten at noen har notert det på forhånd.

Det mest overraskende som skjedde i går var at over EN MILLIARD mennesker lever for under 1 dollar dagen uten at noen gjorde så mye med det i går. Det mest overraskende som skjedde i går var at det dør et barn hvert 3. sekund av sykdommer som lett kan kureres, eller at det dør en kvinne hvert sekund i barsel, eller at kloden holder på å dø av vår mangel på beærekraftighet uten at noen foreslo noe nytt. Det at den der sjiraffen klemte ut et avkom uten at noen hadde skrevet om det i VG først, kommer på 316 934 plass sånn ca for min del, over overraskelser i går.

TIng jeg aldri kommer til å gjøre

2008-10-24T18:08:00.003+02:00

Det er alltid en trivelig bloggide å blogge om ting man har lyst til å gjøre. Men jeg kom på at jeg kunne ha lyst til å gjøre det med motsatt fortegn. Så her kommer 10 ting jeg aldri kommer til å gjøre.

1. våkne opp klokken 06.00 om morgenen, se opp at det regner og så tenke; Nå fikk jeg lyst til å ta en joggetur og så gjøre det.

2. Kjøpe eller anskaffe en hel masse dyr til kos i hjemmet. Kanskje en fisk, men der går grensen. Ingenting med pels i alle fall.

3. Høre på en datanerd og skjønne alt som blir sagt.

4. Kose meg i møter og foraer hvor jeg ikke har tale- eller stemmerett.

5. Kjøpe masse plagg med leopardmønster og kombinere det med noe rosa.

6. Farge håret grønt bare for gøy.

7. Slutte og snakke med meg selv i tide og utide.

8. Være stille en hel dag.

9. Synes at "Manshow" på Tv2 er artig.

10. Vite om alle funksjone til de tekniske dupedittene jeg måtte omgi meg med.

Akkurat der jeg liker å være

2008-10-21T18:22:00.002+02:00

En bieffekt av å være politiker er at man noen ganger vet hva som kommer til å stå i avisa dagen etter. Jeg har et par dager visst om det som ble et bra oppslag i GD i dag. Nemlig at nominasjonskomiteen i Oppland har innstilt meg på første plass på stortingslista i Oppland. Og hvis nominasjonsmøtet i Oppland KrF mener det samme, så skal jeg få lov til å jobbe rompa av meg for å sikre Oppland KrF en plass på Stortinget.

Hittil er det bestefar som har hatt den desidert beste reaksjonen på denne nyheten. Da mamma fortalte det på telefon, var hans umiddelbare reaksjon: "Ha'kje dei nokken beire å sende da?" Da mamma lurte på hva for slags reaksjon det var- sa han ; "Ja, jo. Hon kjeme no fra ein gode famile". Go bestefar!!

Til slutt må jeg bare få sagt at jeg ikke kommer over hvor stygt bildet på oa.no er. Jeg ser ut som en sur Sylvia Brustad med kusma og det tror jeg ikke at tiltrekker seg velgere... Men jeg er foreløpig akkurat der jeg liker å være- på topp!